Gulspurv var blant få jordbruksfugler som hekket på norske hogstflater
Gulspurv var blant bare tre jordbruksfugler som forekom forholdsvis utbredt på hogstflater i boreal skog i en langvarig studie fra Sørøst-Norge. Resultatet viser at nylig åpnede skogområder kan gi hekkehabitat for denne tilbakegående fuglen, men forfatteren konkluderer med at hogstflater har sammensatt bevaringsverdi for jordbruksfugler og i liten grad kan avhjelpe den bredere tilbakegangen.
Forskningen ble publisert i Journal of Ornithology 20. februar 2026 og sammenlignet 26 arter som vanligvis er knyttet til jordbrukslandskapet. Studien undersøkte hvilke av dem som kunne bruke hogstflater langt inne i et skoglandskap, borte fra åkre og gårdsstrukturer som ellers kunne gi reirplasser eller næring.
Bare sju av 26 jordbruksarter viste tegn til hekking på hogstflater
Forsker Svein Dale analyserte registreringer fra 448 skoglokaliteter i Oslo og Akershus. Lokalitetene var bevisst valgt i skogområder et stykke fra jordbruksmark, slik at studien kunne undersøke hvilke jordbruksfugler som faktisk kunne hekke på hogstflater uten å være avhengige av nærliggende åkre og gårdsmiljø.
Materialet omfattet 1 008 undersøkelser i hekkesesongen fra 1995 til 2024. En art ble bare regnet som til stede når den var observert på en hogstflate med tegn på hekking, som sang, et par eller ungfugler; fugler på trekk eller bare på gjennomreise ble utelatt.
Bare sju av de 26 jordbruksartene viste tegn til hekking på hogstflater. Gulspurv (Emberiza citrinella), tornskate (Lanius collurio) og buskskvett (Saxicola rubetra) var de tre mest utbredte og forekom hver på fem til åtte prosent av de 448 lokalitetene. Linerle, møller, grønnfink og rosenfink ble registrert sjeldnere, på 0,2 til to prosent av lokalitetene. De øvrige 19 artene var fraværende eller manglet tegn på hekking.
Et habitatfilter som favoriserer små fugler
Alle de sju artene som brukte hogstflatene, var små, og små arter ble funnet på flere lokaliteter enn store arter. Hekking på bakken eller lavt i busker, trekkatferd og spesialisert kosthold var også noe vanligere blant artene på hogstflater, men disse mønstrene var svakere og kunne ikke skilles tydelig fra tilfeldige forskjeller i denne studien.
Gulspurv spiser hovedsakelig frø utenfor hekkesesongen, men gir ungene mye insekter. Studien antyder at insektnæring kan bidra til å forklare hvorfor enkelte små jordbruksfugler kan fullføre hekkingen på hogstflater, selv om tilgangen på frø er annerledes enn i jordbrukslandskapet.
Sammenligningen med mulige kildeområder ga et sammensatt mønster. For alle de 26 artene samlet var forekomsten på hogstflater ikke signifikant knyttet til forekomsten i de store jordbruksområdene i lavlandet. Den hang derimot sammen med forekomsten i små jordbruksflekker i de skogkledde høydedragene, noe som tyder på at slike flekker kan fungere som springbrett for i hvert fall enkelte arter. For de sju artene som faktisk ble funnet på hogstflater, var sammenhengene likevel svake.
Nyttig for gulspurv, men begrenset for jordbruksfugler samlet
Gulspurv er vurdert som sårbar på Norsk rødliste for arter 2021, og artens bruk av hogstflater er derfor direkte relevant for bevaring. Funnet utvider bildet av tilgjengelig habitat: enkelte gulspurver kan hekke borte fra vanlig jordbruksmark i midlertidige åpne områder som skapes av skogbruket.
Denne fordelen har tydelige grenser. Hogstflater forblir vanligvis åpne bare i en del av skogbrukets omløpstid, og de fleste jordbruksartene ble ikke funnet der. Flere tilbakegående eller truede arter – blant annet vipe, storspove, sanglerke, stær og gråspurv – var fraværende. Forfatteren konkluderer derfor med at problemene for jordbruksfugler fortsatt må møtes med tiltak i deres viktigste jordbrukshabitat.
Fordi undersøkelsene var opportunistiske og analysen tok utgangspunkt i større skoglokaliteter framfor enkeltstående hogstflater, beskriver resultatene brede mønstre over 30 år heller enn presise tettheter på bestemte hogstflater. Innenfor disse rammene var gulspurv del av en liten gruppe jordbruksfugler som kunne bruke boreale hogstflater til hekking, mens de fleste jordbruksartene ikke gjorde det.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.