Hopp til innhold

Gulspurv var blant få jordbruksfugler som hekket på norske hogstflater

A yellowhammer perched on an alder branch against a blue sky

Gulspurv var blant bare tre jordbruksfugler som forekom forholdsvis utbredt på hogstflater i boreal skog i en langvarig studie fra Sørøst-Norge. Resultatet viser at nylig åpnede skogområder kan gi hekkehabitat for denne tilbakegående fuglen, men forfatteren konkluderer med at hogstflater har sammensatt bevaringsverdi for jordbruksfugler og i liten grad kan avhjelpe den bredere tilbakegangen.

Forskningen ble publisert i Journal of Ornithology 20. februar 2026 og sammenlignet 26 arter som vanligvis er knyttet til jordbrukslandskapet. Studien undersøkte hvilke av dem som kunne bruke hogstflater langt inne i et skoglandskap, borte fra åkre og gårdsstrukturer som ellers kunne gi reirplasser eller næring.

Bare sju av 26 jordbruksarter viste tegn til hekking på hogstflater

Forsker Svein Dale analyserte registreringer fra 448 skoglokaliteter i Oslo og Akershus. Lokalitetene var bevisst valgt i skogområder et stykke fra jordbruksmark, slik at studien kunne undersøke hvilke jordbruksfugler som faktisk kunne hekke på hogstflater uten å være avhengige av nærliggende åkre og gårdsmiljø.

Materialet omfattet 1 008 undersøkelser i hekkesesongen fra 1995 til 2024. En art ble bare regnet som til stede når den var observert på en hogstflate med tegn på hekking, som sang, et par eller ungfugler; fugler på trekk eller bare på gjennomreise ble utelatt.

Bare sju av de 26 jordbruksartene viste tegn til hekking på hogstflater. Gulspurv (Emberiza citrinella), tornskate (Lanius collurio) og buskskvett (Saxicola rubetra) var de tre mest utbredte og forekom hver på fem til åtte prosent av de 448 lokalitetene. Linerle, møller, grønnfink og rosenfink ble registrert sjeldnere, på 0,2 til to prosent av lokalitetene. De øvrige 19 artene var fraværende eller manglet tegn på hekking.

Et habitatfilter som favoriserer små fugler

Alle de sju artene som brukte hogstflatene, var små, og små arter ble funnet på flere lokaliteter enn store arter. Hekking på bakken eller lavt i busker, trekkatferd og spesialisert kosthold var også noe vanligere blant artene på hogstflater, men disse mønstrene var svakere og kunne ikke skilles tydelig fra tilfeldige forskjeller i denne studien.

Kroppsmasse hos jordbruksfugler som var til stede eller fraværende på norske hogstflater
Alle de sju artene som ble registrert hekkende på hogstflater var små, selv om sammenhengen mellom nøyaktig kroppsmasse og forekomst var svakere. Figur 1 fra Dale (2026), Journal of Ornithology, CC BY 4.0.

Gulspurv spiser hovedsakelig frø utenfor hekkesesongen, men gir ungene mye insekter. Studien antyder at insektnæring kan bidra til å forklare hvorfor enkelte små jordbruksfugler kan fullføre hekkingen på hogstflater, selv om tilgangen på frø er annerledes enn i jordbrukslandskapet.

Sammenligningen med mulige kildeområder ga et sammensatt mønster. For alle de 26 artene samlet var forekomsten på hogstflater ikke signifikant knyttet til forekomsten i de store jordbruksområdene i lavlandet. Den hang derimot sammen med forekomsten i små jordbruksflekker i de skogkledde høydedragene, noe som tyder på at slike flekker kan fungere som springbrett for i hvert fall enkelte arter. For de sju artene som faktisk ble funnet på hogstflater, var sammenhengene likevel svake.

Forekomst av jordbruksfugler på norske hogstflater sammenlignet med mulige kildeområder i jordbrukslandskapet
For alle de 26 artene var forekomsten på hogstflater ikke knyttet til forekomsten i de store jordbruksområdene i lavlandet, men hang positivt sammen med forekomsten i små jordbruksflekker i de skogkledde høydedragene. Figur 2 fra Dale (2026), Journal of Ornithology, CC BY 4.0.

Nyttig for gulspurv, men begrenset for jordbruksfugler samlet

Gulspurv er vurdert som sårbar på Norsk rødliste for arter 2021, og artens bruk av hogstflater er derfor direkte relevant for bevaring. Funnet utvider bildet av tilgjengelig habitat: enkelte gulspurver kan hekke borte fra vanlig jordbruksmark i midlertidige åpne områder som skapes av skogbruket.

Denne fordelen har tydelige grenser. Hogstflater forblir vanligvis åpne bare i en del av skogbrukets omløpstid, og de fleste jordbruksartene ble ikke funnet der. Flere tilbakegående eller truede arter – blant annet vipe, storspove, sanglerke, stær og gråspurv – var fraværende. Forfatteren konkluderer derfor med at problemene for jordbruksfugler fortsatt må møtes med tiltak i deres viktigste jordbrukshabitat.

Fordi undersøkelsene var opportunistiske og analysen tok utgangspunkt i større skoglokaliteter framfor enkeltstående hogstflater, beskriver resultatene brede mønstre over 30 år heller enn presise tettheter på bestemte hogstflater. Innenfor disse rammene var gulspurv del av en liten gruppe jordbruksfugler som kunne bruke boreale hogstflater til hekking, mens de fleste jordbruksartene ikke gjorde det.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Gulspurv Emberiza citrinella Utforsk arten Buskskvett Saxicola rubetra Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.