Hopp til innhold

Nærmeste naboer blant gulspurver synger med mest ulik rytme

Male yellowhammer perched on a wooden stump

Hos gulspurv (Emberiza citrinella) har hannene individuelt karakteristiske rytmer i sangen, og de største rytmiske forskjellene finnes mellom fugler som holder til nærmest hverandre. Med rytmen alene ble sangene knyttet til riktig hann i 44,0 % av klassifiseringene på tvers av frasetyper, mot 16,5 % forventet ved tilfeldighet. Rytmen bar dermed tydelig informasjon om hvem som sang.

Forskerne analyserte opptak gjort fra 2019 til 2021 ved foten av Brdy-fjellene i det sentrale Böhmen i Tsjekkia. Studieområdet var omtrent to kilometer på tvers og besto av enger og åkrer med belter av busker og trær. Opptak fra 38 kjente hanner inngikk i analysen.

Individuell rytme i ulike sangfraser

Sangen hos gulspurv består av en innledende frase etterfulgt av en dialektfrase. Hanner på samme lokalitet deler den samme dialekten, og enkelte typer innledende fraser brukes også av flere forskjellige fugler. Forskerne undersøkte derfor om tidsmønsteret i sangen kunne gi et ekstra lag med individuell identitet.

De analyserte 633 sanger fordelt på 52 frasetyper og målte ni sider ved rytmen. Resultatene viste at hannene beholdt karakteristiske rytmiske mønstre på tvers av ulike frasetyper. Mye av individualiteten lå i variasjonen i intervallene mellom påfølgende stavelser og i hvor raskt stavelsene ble sunget.

Forskerne beskriver sangen som hovedsakelig isokron, det vil si at tonene følger hverandre med omtrent regelmessige tidsintervaller. Selv innenfor dette regelmessige grunnmønsteret hadde enkeltindividene stabile forskjeller i rytmen.

De nærmeste naboene skilte seg mest fra hverandre

Studien sammenlignet også rytmisk likhet med avstanden mellom syngende hanner. De største forskjellene ble funnet mellom de nærmeste naboene, fugler som holdt til opptil omtrent 50 meter fra hverandre. Forskjellene avtok deretter gjennom de første 600 meterne, mens forskerne ikke fant et tilsvarende avstandsmønster mellom fugler som holdt til lenger fra hverandre.

Forfatterne foreslår at hannene kan justere rytmen slik at de skiller seg tydeligere fra rivaler i nærheten. Siden sangen hos gulspurv brukes i territoriell atferd, kan et særpreget rytmemønster gjøre det lettere å kjenne igjen individer i den delen av landskapet der de oftest møter de samme naboene.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gulspurv Emberiza citrinella Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.