Hopp til innhold

Tidligere H5-eksponering var langt vanligere hos arktiske ærfuglhunner i 2023–24 enn i 2019

Female common eider of the borealis subspecies

Hekkende hunner av den arktiske underarten av ærfugl (Somateria mollissima borealis) hadde signifikant oftere antistoffer mot H5-fugleinfluensavirus i 2023 og 2024 enn i 2019, viser en kanadisk studie publisert 9. mai 2026. Forskerne analyserte arkivert blodplasma fra Mittivik Island i Nunavut, en av Canadas største hekkekolonier for ærfugl, for å undersøke hvordan tidligere eksponering for fugleinfluensavirus endret seg før og etter de omfattende H5-innslagene i Nord-Amerika som startet sent i 2021.

Studien brukte 55 arkiverte prøver fra voksne hunner samlet inn i 2018, 2019, 2022, 2023 og 2024. Antistoffer viser at en fugl tidligere har vært smittet og har overlevd lenge nok til å utvikle en immunrespons; de viser ikke at fuglen var aktivt smittet da prøven ble tatt.

H5-antistoffer ble langt vanligere i de nyeste årene

H5-antistoffer ble påvist hos 3 av 13 hunner i 2019, mot 10 av 12 i 2023 og 8 av 11 i 2024. Etter korreksjon for flere sammenligninger var forskjellene mellom 2019 og både 2023 og 2024 statistisk signifikante. De observerte andelene var henholdsvis 23,1, 83,3 og 72,7 %.

Forfatterne knytter mønsteret til den økte sirkulasjonen av H5-virus etter at høypatogene H5-virus nådde Nord-Amerika sent i 2021. De understreker samtidig at antistofftestene ikke kan fastslå hvilket konkret H5-virus som utløste hver immunrespons. Flere H5-virus, blant annet H5N1 og H5N5, har sirkulert i Canada siden det første innslaget. I influensanavn viser H og N til overflateproteinene hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA): H5N1 og H5N5 har dermed samme H5-type av hemagglutinin, men ulike neuraminidase-typer.

Estimert forekomst av H5- og H7-antistoffer hos ærfuglhunner fra 2018 til 2024
Estimert forekomst av H5- og H7-antistoffer hos ærfuglhunner på Mittivik Island før og etter innslaget av høypatogen fugleinfluensa sent i 2021. Figur 2 fra Provencher et al. (2026), CC BY 4.0.

Antistoffer mot fugleinfluensa generelt var allerede vanlige

Antistoffer mot influensavirusets nukleoprotein var vanlige i alle de fem nye årene som ble analysert. Nukleoproteinet er et indre virusprotein som er mer felles på tvers av influensa A-virus, slik at anti-NP-antistoffer fungerer som en generell markør for tidligere fugleinfluensaeksponering i stedet for å peke på én bestemt H- eller N-subtype. Den observerte andelen positive hunner varierte fra 76,9 % i 2019 til 100 % i 2018, 2023 og 2024.

Da de nye resultatene ble kombinert med eldre data fra den samme kolonien, fant forskerne at disse bredere anti-NP-antistoffene generelt hadde ligget høyere siden 2011. Økningen begynte dermed omtrent et tiår før det nyere innslaget av høypatogen H5-fugleinfluensa og skal ikke tolkes som en følge av denne hendelsen alene. Den statistiske modellen ga heller ikke støtte for årlige forskjeller i forekomsten av H7-antistoffer.

Forfatterne påpeker også at det ikke ble påvist aktivt fugleinfluensavirus i svaberprøver fra 86 ærfugler som ble undersøkt på Mittivik Island i 2022, selv om antistoffene viste tidligere eksponering. De framhever derfor antistoffovervåking som et nyttig supplement til direkte virustesting når tidligere infeksjon hos trekkfugler skal kartlegges.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ærfugl Somateria mollissima Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.