Tidligere H5-eksponering var langt vanligere hos arktiske ærfuglhunner i 2023–24 enn i 2019

Hekkende hunner av den arktiske underarten av ærfugl (Somateria mollissima borealis) hadde signifikant oftere antistoffer mot H5-fugleinfluensavirus i 2023 og 2024 enn i 2019, viser en kanadisk studie publisert 9. mai 2026. Forskerne analyserte arkivert blodplasma fra Mittivik Island i Nunavut, en av Canadas største hekkekolonier for ærfugl, for å undersøke hvordan tidligere eksponering for fugleinfluensavirus endret seg før og etter de omfattende H5-innslagene i Nord-Amerika som startet sent i 2021.
Studien brukte 55 arkiverte prøver fra voksne hunner samlet inn i 2018, 2019, 2022, 2023 og 2024. Antistoffer viser at en fugl tidligere har vært smittet og har overlevd lenge nok til å utvikle en immunrespons; de viser ikke at fuglen var aktivt smittet da prøven ble tatt.
H5-antistoffer ble langt vanligere i de nyeste årene
H5-antistoffer ble påvist hos 3 av 13 hunner i 2019, mot 10 av 12 i 2023 og 8 av 11 i 2024. Etter korreksjon for flere sammenligninger var forskjellene mellom 2019 og både 2023 og 2024 statistisk signifikante. De observerte andelene var henholdsvis 23,1, 83,3 og 72,7 %.
Forfatterne knytter mønsteret til den økte sirkulasjonen av H5-virus etter at høypatogene H5-virus nådde Nord-Amerika sent i 2021. De understreker samtidig at antistofftestene ikke kan fastslå hvilket konkret H5-virus som utløste hver immunrespons. Flere H5-virus, blant annet H5N1 og H5N5, har sirkulert i Canada siden det første innslaget. I influensanavn viser H og N til overflateproteinene hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA): H5N1 og H5N5 har dermed samme H5-type av hemagglutinin, men ulike neuraminidase-typer.

Antistoffer mot fugleinfluensa generelt var allerede vanlige
Antistoffer mot influensavirusets nukleoprotein var vanlige i alle de fem nye årene som ble analysert. Nukleoproteinet er et indre virusprotein som er mer felles på tvers av influensa A-virus, slik at anti-NP-antistoffer fungerer som en generell markør for tidligere fugleinfluensaeksponering i stedet for å peke på én bestemt H- eller N-subtype. Den observerte andelen positive hunner varierte fra 76,9 % i 2019 til 100 % i 2018, 2023 og 2024.
Da de nye resultatene ble kombinert med eldre data fra den samme kolonien, fant forskerne at disse bredere anti-NP-antistoffene generelt hadde ligget høyere siden 2011. Økningen begynte dermed omtrent et tiår før det nyere innslaget av høypatogen H5-fugleinfluensa og skal ikke tolkes som en følge av denne hendelsen alene. Den statistiske modellen ga heller ikke støtte for årlige forskjeller i forekomsten av H7-antistoffer.
Forfatterne påpeker også at det ikke ble påvist aktivt fugleinfluensavirus i svaberprøver fra 86 ærfugler som ble undersøkt på Mittivik Island i 2022, selv om antistoffene viste tidligere eksponering. De framhever derfor antistoffovervåking som et nyttig supplement til direkte virustesting når tidligere infeksjon hos trekkfugler skal kartlegges.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



