Unge vevsstadier hos en blodparasitt i gulsanger lignet en annen form
En studie av naturlig infiserte gulsangere (Hippolais icterina) viste at blodparasitten Haemoproteus belopolskyi bare utvikler én hovedtype vevsstadium i denne verten: megalomeronter, store strukturer der parasitten formerer seg før den danner datterceller som kalles merozoitter. Små strukturer som først så ut som en annen utviklingsform, såkalte meronter, viste seg ved molekylære analyser å være unge megalomeronter av den samme parasitten.
Haemoproteus er encellede hemosporidieparasitter som overføres mellom fugler av blodsugende insekter som sviknott. En del av livssyklusen foregår i fuglens vev før de kjønnete blodstadiene, gametocyttene, sirkulerer i røde blodceller. Denne formeringen utenfor de røde blodcellene kalles ekstraerytrocyttær utvikling eller vevsmerogoni. Slike vevsstadier er dårlig kjent hos de fleste Haemoproteus-arter og er biologisk viktige å forstå fordi hemosporidieparasitter kan gi alvorlig sykdom hos fugleverter som ikke er godt tilpasset dem. Denne studien undersøkte parasittens utvikling, ikke sykdomsgrad hos gulsangerne.
22 naturlig infiserte gulsangere ble undersøkt
Forskerne undersøkte 22 ville gulsangere fanget ved Ventės Ragas ornitologiske stasjon i Litauen. Fuglene hadde først testet positivt for Haemoproteus i blodutstryk. Deretter ble organene undersøkt med histologi og flere molekylære metoder for å identifisere parasittstadier inne i vevet.
Sikkert identifiserte megalomeronter av H. belopolskyi ble hovedsakelig funnet i nyrene og mer sporadisk i hjertet. Arts-spesifikke molekylære analyser bekreftet megalomeronter hos åtte fugler. Avanserte stadier i nyrene var omgitt av lokale betennelsesreaksjoner, men forfatterne vurderte den observerte vevspåvirkningen hos disse naturlig infiserte vertene som trolig forholdsvis begrenset for fuglenes samlede tilstand.
Unge megalomeronter lignet meronter
Meronter og megalomeronter er begge vevsstadier der hemosporidieparasitter formerer seg, men modne megalomeronter kan bli langt større og utvikler seg annerledes enn vanlige meronter. I nyrene fant forskerne flere små strukturer som i størrelse og utseende først passet med unge meronter.
Nærmere undersøkelser viste at de små stadiene ikke hadde begynt å danne merozoitter, dattercellene som kjennetegner en moden meront. I stedet inngikk strukturene i en utviklingsrekke videre mot større megalomeronter med tydelig kapsellignende vegg og til slutt modne megalomeronter fylt med merozoitter.
Biologisk betyr dette at størrelse alene kan være misvisende: En tidlig megalomeront kan ligne en meront før den vokser seg til den langt større formen.
Molekylære metoder viste at stadiene tilhørte samme parasitt
Forskerne brukte kromogen in situ-hybridisering med en artsspesifikk probe. Metoden gir et synlig molekylært signal der parasittens genetiske materiale finnes direkte i et vevssnitt, og kan dermed vise både hvilken parasitt som er til stede og nøyaktig hvor den ligger i organet.
De brukte også lasermikrodisseksjon til å skjære ut enkeltstående parasittstrukturer fra vevssnittene. DNA fra de isolerte strukturene kunne deretter analyseres separat. Både de små merontlignende stadiene og de store, mer utviklede megalomerontene ble genetisk knyttet til H. belopolskyi, blant annet linjen hHIICT1.
Kombinasjonen av morfologi og molekylær identifikasjon gjorde det mulig å fastslå at de små strukturene var tidlige megalomeronter og ikke egne meronter.
Livssyklusmønsteret var enklere enn formvariasjonen tydet på
Blant beskrevne Haemoproteus-arter finnes arter som bare danner meronter, arter som bare danner megalomeronter og arter som ser ut til å danne begge former. Den nye studien plasserer H. belopolskyi i gruppen som bare danner megalomeronter hos typeverten gulsanger.
Resultatet viser også hvorfor vevsstadienes utseende alene kan være misvisende. Parasitter i ulike aldre kan variere kraftig i størrelse og form selv om de tilhører samme utviklingsforløp. Ved å kombinere histologi med parasittspesifikke molekylære metoder kan forskerne derfor rekonstruere utviklingen til slike fugleparasitter langt sikrere.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.