Hopp til innhold

Ti trekkfuglarter viste et mønster der tidlige arter passerte langsomt og sene arter raskt gjennom Nigeria

Icterine Warbler in thorny vegetation
Forskning · Økologi

24 år med ringmerkingsdata fra Jos i sentrale Nigeria viste svært forskjellige trekkmønstre hos ti langdistansetrekkere mellom Europa og Afrika. Studien omfattet hagesanger (Sylvia borin), tornsanger (Curruca communis), buskskvett (Saxicola rubetra), løvsanger (Phylloscopus trochilus), svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca), trepiplerke (Anthus trivialis), gråfluesnapper (Muscicapa striata) og gulsanger (Hippolais icterina), i tillegg til sørnattergal (Luscinia megarhynchos) og vendehals (Jynx torquilla).

Forskerne analyserte fangstdata fra 2001 til 2024 og plasserte artene langs en lokal gradient fra «stayers» til «movers». Stayer-artene ble fanget rundt Jos gjennom store deler av perioden utenfor hekkesesongen, mens mover-artene hovedsakelig dukket opp under selve passasjen. Denne gradienten fulgte tett et annet mønster: stayer-artene hadde gjerne en tidlig-langsom strategi, med tidlig start og lang passasjeperiode, mens mover-artene oftere hadde en senere og raskere passasje gjennom Jos. Forfatterne foreslår at forskjellene kan gjenspeile artsspesifikke indre trekkprogrammer, blant annet hvordan fjærskiftet er plassert i årssyklusen.

Gulsanger fulgte en tydelig sent-rask strategi

Gulsanger var blant de tydeligste sent-raske trekkfuglene. Modellert vårpassasje startet omkring 11. april og varte i omtrent 33 dager. Gråfluesnapper hadde et enda kortere vårvindu på rundt 25 dager, mens arter som tornsanger og svarthvit fluesnapper startet langt tidligere og hadde betydelig lengre passasjeperioder.

Langtidsendringene var ulike mellom artene

Langtidsendringene var svært artsspesifikke. Trepiplerke forskjøv toppen av høstpassasjen omtrent 17 dager senere fra 2001 til 2024, og buskskvett omtrent 12 dager senere. Tornsanger viste motsatt sesongmønster, med toppen av vårpassasjen omtrent 17 dager tidligere. For de fleste andre artene, inkludert gulsanger, fant forskerne ingen tydelig langtidsendring.

Lokale forhold påvirket også trekktidspunktet

Forholdene i Nigeria var også knyttet til trekktidspunktet. Varmere perioder før vårtrekket var forbundet med senere passasje hos buskskvett, og modellene pekte i samme retning hos hagesanger, gulsanger og løvsanger, selv om disse sammenhengene var mer usikre. Tornsanger passerte derimot tidligere i varmere år. Lufttemperatur hadde samlet sett størst innvirkning blant miljøvariablene forskerne undersøkte for tidspunktet for vårtrekket.

Tidspunktet for vegetasjonsutviklingen viste også artsspesifikke sammenhenger. Tornsanger, og trolig gråfluesnapper, passerte senere om våren i år da vegetasjonen i Nigeria grønnet senere. Under høsttrekket passerte tornsanger, buskskvett og løvsanger tidligere i år da vegetasjonen i Vest-Europa visnet senere. Forfatterne tolker de blandede mønstrene som tegn på at både forhold ved avreiseområdene og forhold lenger fram i årssyklusen kan påvirke trekktidspunktet.

Kilder og bildekreditering

  1. Jarrett, C., Helm, B., Barshep, Y., Bitrus, K. Z., Ishong, J. A., Schaub, M., & Nwaogu, C. J. (2026). Species-specific trends in migratory passage time in Nigeria based on long-term ringing data. Journal of Avian Biology, 2026(2), e03512. https://doi.org/10.1002/jav.03512Primary open-access research article first published 14 March 2026 under CC BY. Ringing data from Jos, Nigeria, from 2001–2024 were used to model passage of ten Afro-Palearctic migrant species, revealing early-slow versus late-fast passage, species-specific long-term shifts and differing associations with environmental conditions.

Bilde: Derek Keats — vill gulsanger i Dinokeng Game Reserve, Gauteng/Limpopo, Sør-Afrika, 23. januar 2015; Wikimedia Commons; representativt bilde fra den afrikanske perioden utenfor hekkesesongen, ikke en fugl ringmerket i Nigeria-studien; beskåret til 16:9 · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Hagesanger Sylvia borin Utforsk arten Tornsanger Curruca communis Utforsk arten Buskskvett Saxicola rubetra Utforsk arten Løvsanger Phylloscopus trochilus Utforsk arten Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca Utforsk arten Trepiplerke Anthus trivialis Utforsk arten Gråfluesnapper Muscicapa striata Utforsk arten Gulsanger Hippolais icterina Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.