Hopp til innhold

Håndoppfôrede reinkalver drakk mindre melk når maksimumstemperaturen steg

Young caribou calf standing in tundra habitat in Alaska
Forskning · Fysiologi

Fem håndoppfôrede reinkalver av den nordamerikanske underarten Rangifer tarandus granti drakk mindre melk når dagens maksimumstemperatur steg sommeren og høsten 2023. Kalvene ble fulgt fra 1. juli til avvenning 27. oktober, med daglige registreringer av tilbudt melk, drukket melk, avvist melk, kroppsmasse og lokalt vær.

Studien startet med åtte viltfødte hunnkalver som var tatt inn da de var én til fem dager gamle. Tre ble utelatt fra fôringsanalysene fordi sykdom eller atypisk flaskefôring gjorde inntaksmønstrene deres lite representative, og fem kalver inngikk dermed i det endelige datamaterialet.

Hver varmere grad hang sammen med lavere melkeinntak

Når analysen tok hensyn til hvor mye melk som ble tilbudt og hvor mye annet fôr kalvene spiste, hang hver 1 °C økning i dagens maksimumstemperatur sammen med omkring 14 g mindre drukket melk. Mengden melk som ble avvist økte samtidig med rundt 4 % per grad, og flaskeavvisningene ble vanligere når temperaturen steg.

Flaskeavvisningene forekom særlig sent på ettermiddagen og om kvelden på varme dager og var sjeldne under de kjøligste fôringene fra midnatt og utover formiddagen. Dager med flaskeavvisning var derfor tydelig varmere enn dager uten avvisning.

Modellene tok hensyn til at de samme kalvene ble målt gjentatte ganger, og til at mengden melk som ble tilbudt endret seg mens dyrene vokste og senere ble avvent. Det er viktig fordi både kroppsstørrelse og fôringsplan endret seg gjennom de samme månedene som temperaturen varierte.

Fordøyelse produserer også varme

Den biologiske mekanismen studien undersøkte bygger på at selve næringsopptaket øker varmebelastningen. Fordøyelse og omsetning av næringsstoffer frigjør varme, kalt diettindusert termogenese eller matens spesifikke dynamiske effekt. Denne varmen kan bidra til å opprettholde kroppstemperaturen hos et kuldetilpasset pattedyr i kaldt vær, men må kvittes med når omgivelsene allerede er varme.

På varme dager hadde kalvene tilgang til skygge, vifter, vanndusj, is, vann og annet fôr. Likevel kompenserte de vanligvis ikke for avvist melk ved å spise mer pellets, særlig ikke før de var godt i gang med avvenningen. Lavere matinntak kan derfor ha begrenset den ekstra varmeproduksjonen fra fordøyelsen. Studien målte imidlertid ikke kroppstemperaturen akkurat da kalvene avviste flasker, og kan derfor ikke direkte demonstrere denne fysiologiske mekanismen.

Mer avvist melk hang sammen med mindre vekst

Blant de fem kalvene la individer som i gjennomsnitt avviste mer melk på seg mindre fra 1. juli til avvenning. Forskjellen mellom kalvene i hver ende av denne sammenhengen var 7,3 kg, tilsvarende omtrent 16 % av kroppsvekten ved avvenning.

Vekstsammenligningen bygger på bare fem individer og skal derfor ikke leses som en universell prognose for hvor mye en bestemt temperaturøkning vil redusere kroppsvekten hos alle kalver. Den viser likevel at redusert melkeinntak kunne bygge seg opp til en biologisk betydelig forskjell gjennom oppdrettsperioden.

Resultatet kommer fra håndoppfôrede kalver

Håndoppfôringen gjorde det mulig å veie flaskene og måle melkeinntaket direkte, noe som er svært vanskelig hos diende, frittlevende klovdyr. Ulempen er at kalver i fangenskap har færre muligheter enn ville dyr til å unngå varme ved å endre aktivitet, oppsøke skygge eller flytte seg til kjøligere mikrohabitater.

Forfatteren tolker derfor forsøket som støtte for at varme forhold kan begrense næringsinntaket uavhengig av hvor mye mat som finnes tilgjengelig, men advarer mot å overføre den målte fôringsresponsen direkte til frittlevende kalver. Om den samme mekanismen begrenser vekst i naturen vil blant annet avhenge av hvor god tilgang unge rein fortsatt har til kjølige steder og kjøligere tider på døgnet.

Kilder og bildekreditering

  1. Denryter, K. (2026). Heat stress constrains milk intake and growth potential of hand-reared caribou calves. Journal of Thermal Biology, 139, 104486. https://doi.org/10.1016/j.jtherbio.2026.104486Primary research article with article date 13 May 2026. Five hand-reared Rangifer tarandus granti calves were followed from July–October 2023 in Alaska. Each 1°C increase in maximum daily temperature was associated with ~14 g lower milk intake, ~4% more milk refused and ~14% higher odds of bottle refusal; calves refusing the most milk were up to 7.3 kg lighter at weaning.

Bilde: National Park Service, Alaska Region / Wikimedia Commons — vill karibukalv i Gates of the Arctic National Park and Preserve, Alaska, 12. juni 2013; representativt kalvebilde, ikke et av de håndoppfôrede studiedyrene. · Public Domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rein Rangifer tarandus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.