Høyere parasittdødelighet kan utelukke elgjakt i New York

En bestandsmodell for elg (Alces alces) ved artens sørlige utbredelsesgrense i delstaten New York, USA viser at begrenset jakt kan være forenlig med en stabil bestand under dagens sykdomsforhold. Da forskerne modellerte høyere dødelighet fra indre parasitter, førte derimot alle jaktscenarioene til bestandsnedgang.
Jakt og sykdom undersøkt samlet
Jennifer A. Grauer og kolleger bygget en stadiumbasert simulering med lokale demografiske rater. Modellen fulgte hanner og hunner som nyfødte, kalver, åringer og voksne gjennom vekslende perioder med vinter–vår og sommer–brunst. Utviklingen ble beregnet over ti år.
Fem hypotetiske uttaksnivåer ble undersøkt: ingen jakt; fem okser i året; 25 okser; ti okser og fem kyr; eller fem okser og ti kyr. Hvert nivå ble kombinert med tre sykdomssituasjoner. Den første representerte dagens forhold. Den andre tilsvarte omtrent en dobling av observert dødelighet fra hjernehinneorm og den store leverikten. Den tredje var et bevisst urealistisk, sykdomsfritt scenario som skulle vise den mulige effekten av å fjerne parasiteksponering knyttet til hvithalehjort.
Grunnmodellen uten ekstra uttak viste en voksende bestand, med en vekstrate på 1,22. I dette målet tilsvarer verdien 1 omtrent balanse i bestanden, mens verdier over 1 betyr vekst og verdier under 1 betyr nedgang. Under dagens sykdomsforhold ga uttak av fem okser en rate på 1,18. Uttak av 25 okser eller ti okser og fem kyr førte gjennomsnittet nær balanse, mens scenarioet med fem okser og ti kyr ga nedgang.
Mer sykdom endret alle resultatene
Da sykdomsdødeligheten ble økt, falt selv scenarioet uten jakt under balanse, til en modellert vekstrate på 0,75. Alle fire jaktalternativene presset vekstraten ytterligere ned. Tilleggsanalyser med variasjon i reproduksjon hos voksne kyr og kalveoverlevelse ga samme hovedresultat: Ingen av uttaksnivåene var forenlige med stabil bestand når sykdomsdødeligheten var forhøyet.
De viktigste parasittene i modellen var hjernehinneorm og stor leverikte. Hvithalehjort kan opprettholde parasittene uten tydelige skader, mens infeksjonene kan bli alvorlige eller dødelige hos elg. Livssyklusene omfatter også snegler, og elgtettheten alene avgjør derfor ikke eksponeringen.
En scenariostudie, ikke en jaktprognose
Forfatterne understreker betydelig usikkerhet. Modellen avhenger av anslag for overlevelse, reproduksjon og sykdom, og det sykdomsfrie scenarioet ga urealistisk rask vekst fordi ikke alle begrensninger, som beite og varme, var inkludert. Resultatene sammenligner mulige forvaltningsvalg; de forutsier ikke nøyaktig hvordan bestanden i New York vil utvikle seg.
Forfatterne peker på mindre overlapp mellom hvithalehjort og elg som et mulig tiltak for å redusere parasitteksponeringen, og framhever fortsatt overvåking av elgbestand, bestandsvekst og sykdomsforekomst før bærekraftige jaktuttak fastsettes. Artikkelen ble publisert i Ecological Solutions and Evidence 1. april 2026.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



