Hopp til innhold

Høyere PFOS-nivåer hang sammen med lavere eggtemperatur hos finsk ærfugl

Female common eider incubating on a nest
Forskning: Atferd, Fysiologi

PFAS er svært persistente syntetiske kjemikalier som kan forurense akvatiske næringskjeder og påvirke reproduksjon hos ville dyr gjennom hormonelle og atferdsmessige mekanismer. PFOS er ett av de best kjente stoffene i denne gruppen. I en finsk studie hang høyere PFOS-konsentrasjoner sammen med lavere gjennomsnittlig eggtemperatur hos rugende ærfugl (Somateria mollissima). Den samme tydelige sammenhengen ble ikke funnet hos kvinand (Bucephala clangula), noe som tyder på at PFAS-relaterte rugemønstre kan variere mellom de to artene.

Forskerne undersøkte 18 kvinandhunner og 37 ærfuglhunner i hekkesesongene 2022 og 2023. Blodplasma ble analysert for PFAS og skjoldbruskkjertelhormonene trijodtyronin (T3) og tyroksin (T4), som blant annet inngår i reguleringen av stoffskifte og kroppstemperatur. Kunstige egg med dataloggere registrerte eggtemperatur og hvor ofte hunnene vendte eggene.

De to artene ruger under svært ulike energibetingelser

De to andeartene har svært ulik hekkebiologi. Kvinand hekker i hulrom og fortsetter å spise under rugingen, mens ærfuglhunnen hekker på bakken og i langt større grad lever på oppsparte energireserver mens den ruger. Kvinandhunnene holdt i gjennomsnitt eggene varmere enn ærfuglhunnene i studien.

Høyere PFOS hang sammen med kjøligere egg hos ærfugl

Hos ærfugl hang høyere PFOS-konsentrasjoner tydelig sammen med lavere gjennomsnittlig eggtemperatur. Hos kvinand ble den tilsvarende sammenhengen ikke tydelig påvist. Studien kunne ikke avgjøre om mønsteret hos ærfugl skyldtes endringer i rugeatferd, hunnens egen temperaturregulering eller en kombinasjon av flere prosesser.

Hos kvinand fant forskerne et annet mulig PFAS-mønster. Utforskende oppfølgingsanalyser tydet på at hunner med høyere samlet PFAS- og PFOS-konsentrasjon vendte eggene oftere. Analysene var utforskende oppfølginger av svakere forskjeller mellom artene, og forfatterne behandler dem derfor som antydninger snarere enn som et primært bekreftet resultat.

Skjoldbruskkjertelhormoner forklarte ikke rugemønstrene

PFAS-konsentrasjonene hang ikke tydelig sammen med T3 eller T4 hos noen av artene, og nivåene av skjoldbruskkjertelhormonene hang heller ikke tydelig sammen med den målte rugeatferden. PFAS var heller ikke tydelig knyttet til klekkesuksess. Studien fant dermed artsspesifikke sammenhenger mellom PFAS og enkelte sider av rugingen, men ingen støtte i dette materialet for at skjoldbruskkjertelhormoner forklarte mønstrene eller at de målte PFAS-nivåene reduserte klekkesuksessen.

Kilder og bildekreditering

  1. Vakili, F. S., Shaffer, S. A., Jaspers, V. L. B., et al. (2026). Nest attendance in two Finnish waterfowl species in relation to per- and polyfluoroalkyl substances and thyroid hormones. Environmental Research, 303, 124643.Primary open-access article. The final article states 'Available online 5 May 2026'; the journal issue is dated 15 August 2026. The study examined 18 female common goldeneyes and 37 female common eiders in Finland.

Bilde: Ærfuglhunn (Somateria mollissima) som ruger på Kigigak Island i Yukon Delta National Wildlife Refuge, Alaska, USA, 20. juni 2012. Foto: Casey Setash / U.S. Fish and Wildlife Service / Wikimedia Commons. Public domain. Representativt rugebilde; ikke en fugl fra den finske studien. · Public domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kvinand Bucephala clangula Utforsk arten Ærfugl Somateria mollissima Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.