Høyere PFOS-nivåer hang sammen med lavere eggtemperatur hos finsk ærfugl

PFAS er svært persistente syntetiske kjemikalier som kan forurense akvatiske næringskjeder og påvirke reproduksjon hos ville dyr gjennom hormonelle og atferdsmessige mekanismer. PFOS er ett av de best kjente stoffene i denne gruppen. I en finsk studie hang høyere PFOS-konsentrasjoner sammen med lavere gjennomsnittlig eggtemperatur hos rugende ærfugl (Somateria mollissima). Den samme tydelige sammenhengen ble ikke funnet hos kvinand (Bucephala clangula), noe som tyder på at PFAS-relaterte rugemønstre kan variere mellom de to artene.
Forskerne undersøkte 18 kvinandhunner og 37 ærfuglhunner i hekkesesongene 2022 og 2023. Blodplasma ble analysert for PFAS og skjoldbruskkjertelhormonene trijodtyronin (T3) og tyroksin (T4), som blant annet inngår i reguleringen av stoffskifte og kroppstemperatur. Kunstige egg med dataloggere registrerte eggtemperatur og hvor ofte hunnene vendte eggene.
De to artene ruger under svært ulike energibetingelser
De to andeartene har svært ulik hekkebiologi. Kvinand hekker i hulrom og fortsetter å spise under rugingen, mens ærfuglhunnen hekker på bakken og i langt større grad lever på oppsparte energireserver mens den ruger. Kvinandhunnene holdt i gjennomsnitt eggene varmere enn ærfuglhunnene i studien.
Høyere PFOS hang sammen med kjøligere egg hos ærfugl
Hos ærfugl hang høyere PFOS-konsentrasjoner tydelig sammen med lavere gjennomsnittlig eggtemperatur. Hos kvinand ble den tilsvarende sammenhengen ikke tydelig påvist. Studien kunne ikke avgjøre om mønsteret hos ærfugl skyldtes endringer i rugeatferd, hunnens egen temperaturregulering eller en kombinasjon av flere prosesser.
Hos kvinand fant forskerne et annet mulig PFAS-mønster. Utforskende oppfølgingsanalyser tydet på at hunner med høyere samlet PFAS- og PFOS-konsentrasjon vendte eggene oftere. Analysene var utforskende oppfølginger av svakere forskjeller mellom artene, og forfatterne behandler dem derfor som antydninger snarere enn som et primært bekreftet resultat.
Skjoldbruskkjertelhormoner forklarte ikke rugemønstrene
PFAS-konsentrasjonene hang ikke tydelig sammen med T3 eller T4 hos noen av artene, og nivåene av skjoldbruskkjertelhormonene hang heller ikke tydelig sammen med den målte rugeatferden. PFAS var heller ikke tydelig knyttet til klekkesuksess. Studien fant dermed artsspesifikke sammenhenger mellom PFAS og enkelte sider av rugingen, men ingen støtte i dette materialet for at skjoldbruskkjertelhormoner forklarte mønstrene eller at de målte PFAS-nivåene reduserte klekkesuksessen.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.




