Hopp til innhold

Ved høyt predasjonspress hekket storhodede ærfuglhunner senere enn småhodede hunner

Two female common eiders on the shore at Düne, Helgoland, Germany
Forskning · Reproduksjon & utvikling

Ærfuglhunner (Somateria mollissima) skilte seg mer fra hverandre i tidspunktet for hekking når predasjonspresset var høyt, og mønsteret hang sammen med relativ hodestørrelse, viser en langvarig finsk studie publisert 24. april 2026. Forskerne analyserte 1 461 hekkeforsøk hos 475 hunner som ble fulgt på 21 øyer rundt Tvärminne i den vestlige delen av Finskebukta mellom 2008 og 2022.

Studien brukte hodevolum korrigert for kroppsstørrelse som et indirekte mål på relativ hjernestørrelse; hos ærfuglhunner er hodevolum tett korrelert med hjernemasse. Forskerne brukte relativ hodestørrelse som en kognitiv indikator på risikofølsomhet, samtidig som hjernestørrelse er et ufullkomment mål på kognisjon. Fluktavstand – hvor nær forskeren kom før hunnen forlot reiret – ble brukt som et atferdsmål på risikofølsomhet. Eggleggingsdatoene ble uttrykt i forhold til bestandens mediandato hvert år. Forskerne sammenlignet disse individuelle trekkene med tidspunktet for egglegging og med øyspesifikk predasjon på både reir og voksne hunner året før.

Hodestørrelse og hekketid

Når predasjonen på reir eller voksne fugler hadde vært høy, startet hunner med relativt større hode hekkingen senere enn hunner med relativt mindre hode. Ved høyt predasjonspress på voksne ble kontrasten særlig tydelig: storhodede hunner utsatte eggleggingen, mens småhodede hunner startet tidligere. Resultatet ga større spredning i eggleggingstid mellom hunner med ulik relativ hodestørrelse.

Forfatterne tolker den senere hekkingen hos storhodede hunner som mulig uttrykk for at de bruker mer tid på å undersøke hekkeområdene under risiko. De understreker samtidig at relativ hodestørrelse er et indirekte mål, og at studien ikke målte selve den kognitive beslutningsprosessen da reirplassen ble valgt.

Beregnet eggleggingstid hos ærfugl etter hodestørrelse, fluktavstand og predasjonsrisiko
Figur 1. Beregnede eggleggingsdatoer relativt til bestandens median, i forhold til foregående års predasjon på reir (A, C) og voksne (B, D). Øvre paneler sammenligner relativ hodestørrelse; nedre paneler sammenligner fluktavstand (FID). Fargede felt viser usikkerhetsområder. Mohring mfl. (2026), kilde; CC BY 4.0.

Fluktavstand viste et annet mønster

Hunner som lot forskeren komme nærmere før de forlot reiret hekket senere enn hunner med lengre fluktavstand. I motsetning til hodestørrelse viste fluktavstanden imidlertid ingen signifikant samspillseffekt med predasjon på reir eller voksne. Forskerne foreslår at denne atferden, som ble målt sent i rugingen, delvis kan gjenspeile investering i det pågående hekkeforsøket snarere enn den samme risikofølsomheten som er relevant når reirplassen etableres.

Hekkeerfaring hadde også betydning. Hunner som var registrert fra tidligere år startet eggleggingen tidligere enn hunner som ble registrert som førstegangshekkere, mens kroppskondisjon ikke hadde noen signifikant sammenheng med relativ eggleggingsdato.

Kilder og bildekreditering

  1. Mohring, B., Hermansson, I., Jaatinen, K., & Öst, M. (2026). Predation risk is associated with head-size-related divergence in breeding phenology in a female sea duck. Oecologia, 208, 61.Primary open-access research article published 24 April 2026. Data from 1,461 breeding attempts by 475 female common eiders on 21 islands around Tvärminne in 2008–2022 showed significant interactions between relative head volume and previous-year nest or adult predation risk. Under high predation, relatively large-headed females bred later than small-headed females. Flight initiation distance did not interact significantly with predation risk. Experienced breeders laid earlier than inexperienced females.

Bilde: Andreas Trepte, www.avi-fauna.info — ærfuglhunner på Düne, Helgoland, Tyskland, 23. mai 2008. Representativt artsbilde; beskåret til 16:9. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.5 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Ærfugl Somateria mollissima Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.