Hopp til innhold

To huskråker begynte å gni maur i fjærdrakten etter å ha sett en tykknebbkråke i Coonoor

Large-billed Crow perched in Tamil Nadu, India
Forskning · Atferd

En tykknebbkråke (Corvus macrorhynchos) ble filmet mens den aktivt gned maur inn i fjærdrakten i Coonoor i Nilgiri-fjellene i Sør-India. Tre huskråker (Corvus splendens) kom til stedet mens atferden pågikk. Én observerte og spiste maur uten selv å gni dem i fjærene, mens de to andre senere begynte å gjøre det samme.

Observasjonen ble gjort 10. januar 2026 på omtrent 1 820 meters høyde under et sypresstre med en stor ansamling av den invasive maurarten Anoplolepis gracilipes. Forskerne analyserte 131 sekunder med video ved hjelp av et etogram som delte fuglenes handlinger inn i ulike atferdskategorier.

Bruk av maur dominerte atferden hos tykknebbkråken

Ved aktiv «anting» plukker fuglen opp maur og gnir dem bevisst inn i fjærdrakten. Hos tykknebbkråken utgjorde dette omtrent 42–45 % av den observerte tiden. Fuglen gned maur på hale, vinger og bein. Pussing av fjærdrakten utgjorde omtrent 18–20 %, mens håndtering av maur, vaktsomhet og andre handlinger tok mindre deler av tiden.

Forfatterne oppgir at dette, så langt de kjenner til, er den første dokumenterte bruken av A. gracilipes til «anting». Maurarten er vidt utbredt i tropiske områder og forekom i stort antall på observasjonsstedet.

To av tre huskråker begynte også å bruke maur

Den første huskråken brukte mesteparten av den observerte tiden på å hakke etter og spise maur og gned ingen maur i fjærdrakten. De to andre som kom til, brukte derimot hver omtrent 40–45 % av den observerte tiden på aktiv «anting» etter at tykknebbkråken hadde vist atferden.

Forfatterne tolker sekvensen som heterospesifikk sosial fasilitering: Når en fugl ser en annen art utføre en atferd den allerede er i stand til, kan sannsynligheten øke for at den selv utfører den. De skiller dette uttrykkelig fra dokumentasjon på at huskråkene lærte en helt ny atferd gjennom imitasjon.

Bruk av maur i fjærdrakten er kjent fra mange fuglegrupper, men er fortsatt dårlig dokumentert i India. Observasjonen fra Coonoor gir derfor en detaljert atferdsregistrering for begge kråkeartene og viser hvordan den umiddelbare sosiale situasjonen kan påvirke om atferden kommer til uttrykk.

Kilder og bildekreditering

  1. Moinudheen, N., Abinesh, A., Gupta, G., Rishi, K., Vignesh, E., Shahir, M., Saran, M., & Samson, A. (2026). I need some ants too: heterospecific and conspecific social facilitation of anting in congeneric crows from India. Rivista Italiana di Ornitologia – Research in Ornithology.Peer-reviewed Early Access short communication. Video from Coonoor documented active anting by a Large-billed Crow and subsequent anting by two of three observing House Crows.

Bilde: PJeganathan / Wikimedia Commons — tykknebbkråke i Needamangalam i Tamil Nadu, India, fotografert 26. februar 2012; representativt bilde av studiearten · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Tykknebbkråke Corvus macrorhynchos Utforsk arten Huskråke Corvus splendens Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.