Hopp til innhold

Kråker og tykknebbkråker brukte ulike næringsressurser fram til vintersnøen begrenset utvalget

Carrion crow in Aomori, Japan
Forskning · Økologi

Ikke-hekkende kråker (Corvus corone) og tykknebbkråker (Corvus macrorhynchos) brukte tydelig forskjellige næringsmiljøer gjennom det meste av året i Tsugaru-regionen i Nord-Japan, men vintersnø gjorde forskjellene mindre. Studien kombinerte GPS-sporing med direkte observasjoner av hvor flokkene søkte næring og hva de spiste.

Forskerne utstyrte 30 ikke-hekkende kråker med GPS-sendere — 20 kråker og 10 tykknebbkråker — og samlet inn 9 695 posisjoner. GPS-dataene ble brukt til å finne flokker som inneholdt merkede fugler. Mat og næringssøkshabitat ble deretter registrert ved direkte observasjon av hele flokken, siden en GPS-posisjon alene ikke viser hva en kråke spiser.

Kråkene brukte jordbruksland mest

Fra vår til høst søkte kråkene hovedsakelig næring i jordbruksområder, særlig på rismarker. Dyrkede planteprodukter var vanlige i mars–april og september–oktober, mens animalsk føde fikk større betydning i mai–juni. Ressursbruken endret seg med oversvømming av rismarker, plantevekst og innhøsting.

Tykknebbkråkene fulgte et annet mønster. De brukte oftere menneskepåvirkede miljøer utenfor selve jordbruket, særlig husdyranlegg og steder der organiske rester ble samlet eller kastet. Husdyrfôr ble mest brukt i mai–juni. Skog fikk større betydning i juli–august, mens gresshopper på rismarker var en viktigere matkilde i september–oktober.

Vintersnø gjorde ressursbruken mer lik

Forskjellene ble langt mindre i januar og februar. Snødekket begrenset tilgangen på mat, mangfoldet av brukte habitater og matkilder gikk ned, og begge artene brukte i større grad frukthager og andre menneskeskapte ressurser. Kasserte eller uhøstede epler i jordbruksområder og persimonfrukter som hang igjen i hager var blant matkildene. Kråker, som ofte hadde dannet rene artsflokker tidligere på året, gikk over til blandingsflokker om vinteren; alle flokkene som ble observert i januar–februar inneholdt begge arter.

Forskerne registrerte ingen næringssøk i husholdningsavfall. De påpeker at de fleste atferdsobservasjonene ble gjort fra tidlig ettermiddag og utover, slik at bruk av søppel tidlig om morgenen ikke kan utelukkes. Husholdningsavfall i studieområdet oppbevares dessuten vanligvis i lukkede innsamlingsbur som begrenser kråkenes tilgang.

Sesongrettede tiltak kan treffe viktige ressurser bedre

For ikke-hekkende kråker peker forfatterne på riskorn som ligger igjen etter innhøstingen som en viktig matkilde jordbruket utilsiktet gjør tilgjengelig. De foreslår at redusert tilgang til slike ressurser i periodene da fuglene er mest avhengige av dem, kan være mer effektivt enn en jevn kontrollinnsats gjennom hele året. Høstpløying kan begrave rester av ris, men rismarker etter innhøsting er også viktige beiteområder for trekkende gjess og svaner. Forfatterne mener derfor at eventuelle tiltak bør målrettes i tid eller rom.

Det overordnede biologiske funnet er at de to kråkeartene ikke fulgte faste næringsstrategier gjennom året. Artsforskjellene var tydelige når matutvalget var bredt, mens vinterens miljøbegrensning presset begge mot et smalere og mer likt sett av ressurser. Forfatterne mener derfor at art, hekkestatus og årstid bør tas med når kråkers bruk av menneskepåvirkede landskap skal forstås.

Kilder og bildekreditering

  1. Kumakura, Y., Murano, C., & Azuma, N. (2026). Species-specific adaptability in seasonal resource use by non-breeding crows: Contrasting responses to natural and anthropogenic environments. Ecological Research, 41(4). https://doi.org/10.1111/1440-1703.70087Primary open-access peer-reviewed study first published 28 May 2026. GPS tracking and year-round direct observations of non-breeding carrion and large-billed crows in Aomori showed strong species differences from spring through autumn and convergence in resource use under winter snow cover.

Bilde: Aomorikuma / Wikimedia Commons — kråke fotografert i Gappo Park, Aomori, Japan, 12. juni 2009; representativt regionalt artsbilde, ikke en merket fugl fra studien. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kråke Corvus corone Utforsk arten Tykknebbkråke Corvus macrorhynchos Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.