Hopp til innhold

To kommersielle motgifter nøytraliserte den dødelige virkningen av nigeriansk hvesehoggormgift i mus

Wild puff adder crossing a wet road in Kruger National Park
Forskning · Molekylærbiologi & biokjemi

En ny studie av tre av Nigerias viktigste medisinsk relevante giftslanger fant at to kommersielle polyvalente motgifter beskyttet mus mot den dødelige virkningen av gift fra hvesehoggorm (Bitis arietans) og øyeteppeslange (Echis ocellatus) i prekliniske tester. En polyvalent motgift inneholder antistoffer som er ment å gjenkjenne toksiner fra flere slangearter. Studien ble først publisert på nett 17. juni 2026 i Toxicon og kombinerte kartlegging av giftproteiner, funksjonelle laboratorietester og en dødelighetsmodell i mus for å sammenligne EchiTAb-Plus-ICP og PANAF.

Geografisk definerte nigerianske giftprøver ble sammenlignet

Forskerne brukte gift fra viltfangede voksne slanger fra to områder med stor slangebittbelastning. Gift fra hvesehoggorm ble slått sammen fra fem individer, mens giften fra svarthalset spyttekobra (Naja nigricollis) kom fra ett individ samlet inn omkring Zaria i Kaduna State. Gift fra øyeteppeslange ble slått sammen fra 14 individer samlet inn omkring Kaltungo i Gombe State. De sammenslåtte hoggormprøvene representerer dermed flere individer, mens kobraprøven ikke fanger variasjonen i en hel bestand.

En totrinns proteomisk metode ble brukt til å identifisere og måle giftproteiner, også toksinfamilier som forekom i små mengder. Forskerne testet dessuten biokjemisk giftaktivitet og påvirkning på blodlevring; blod fra friske frivillige ble brukt i koagulasjonsforsøkene. En musemodell ble brukt til å undersøke dødelig toksisitet og om motgiftene kunne forhindre den.

De tre giftene skilte seg tydelig

Giftene var markant forskjellige i proteinsammensetning og biologisk aktivitet. De to hoggormgiftene hadde toksinprofiler sterkt knyttet til forstyrrelser i blodlevring og vevsskade, mens kobragiften hadde en klart annen sammensetning. Totrinnsanalysen påviste også toksinfamilier som tidligere ikke var rapportert fra nigerianske bestander av disse slangene.

Antistoffbinding garanterte ikke nøytralisering

Begge motgiftene bandt bredt til toksiner fra alle tre artene i laboratoriets immunologiske bindingsanalyser. Det funksjonelle resultatet i levende dyr var likevel ikke det samme. Både EchiTAb-Plus-ICP og PANAF beskyttet mus mot den dødelige virkningen av gift fra hvesehoggorm og øyeteppeslange. EchiTAb-Plus-ICP klarte derimot ikke å nøytralisere den dødelige virkningen av gift fra svarthalset spyttekobra i musemodellen, selv om motgiften gjenkjente mange av toksinene i laboratoriet.

Dette skillet var et av studiens sentrale funn: en motgift kan binde giftproteiner i en laboratorietest uten nødvendigvis å nøytralisere den dødelige virkningen i et levende dyr. Derfor er det viktig å kombinere bindingsanalyser med funksjonelle nøytraliseringstester.

Preklinisk beskyttelse er ikke det samme som klinisk effekt

Studien var en preklinisk evaluering, det vil si at effekten ble undersøkt i laboratorietester og dyremodeller, ikke hos pasienter med slangebitt. Den fastslår derfor ikke hvor godt produktene hindrer alle kliniske virkninger av forgiftning hos mennesker. For hvesehoggormgift gir studien likevel ny dokumentasjon på at begge de undersøkte polyvalente motgiftene beskyttet mus mot den dødelige virkningen av den sammenslåtte nigerianske giftprøven som ble brukt i forsøket.

Kilder og bildekreditering

  1. Itang, S. I., Navanita, S., Samanta, A., Kumar, M., & Sunagar, K. (2026). Comparative venomics and preclinical evaluation of antivenoms against Nigeria’s ‘big three’ snakes: Naja nigricollis, Bitis arietans, and Echis ocellatus. Toxicon, 281, 109194. https://doi.org/10.1016/j.toxicon.2026.109194Primary peer-reviewed study. Adult wild-caught snakes from Zaria, Kaduna State, and Kaltungo, Gombe State, were used for comparative venomics and preclinical testing of EchiTAb-Plus-ICP and PANAF. Both antivenoms were effective preclinically against the two viper venoms; EchiTAb-Plus-ICP failed to neutralise Naja nigricollis venom in the lethality test.
  2. National Library of Medicine. (2026). Comparative venomics and preclinical evaluation of antivenoms against Nigeria’s ‘big three’ snakes: Naja nigricollis, Bitis arietans, and Echis ocellatus. PubMed (PMID 42309356).Bibliographic record for DOI 10.1016/j.toxicon.2026.109194; the article was later assigned to Toxicon volume 281, October 2026.

Bilde: Bernard Dupont / Wikimedia Commons / Flickr — hvesehoggorm (Bitis arietans) som krysser den våte H1-3-veien sør for Satara i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika, 11. desember 2013; representativt bilde av en vill slange, ikke et individ fra den nigerianske studien; beskåret til 16:9 fra originalen · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Molekylærbiologi & biokjemi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hvesehoggorm Bitis arietans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.