Gift fra hvesehoggorm viste regionale forskjeller mellom Nord- og Sør-Nigeria
Gift fra hvesehoggorm (Bitis arietans) skilte seg både i proteinsammensetning og biokjemisk aktivitet mellom prøver fra Nord- og Sør-Nigeria i en studie publisert 7. mai 2026 i Toxins. Forskerne sammenlignet slanger samlet inn omkring Kaduna i nord med slanger fra Ibadan i sør, og analyserte samtidig gift fra svarthalset spyttekobra (Naja nigricollis).
Forskergruppen brukte høyoppløselig proteomikk for å identifisere proteinene i giften og anslå hvor mye det var av de ulike komponentene. Deretter testet de flere biologiske aktiviteter, blant annet fosfolipase A2 (PLA2), proteinnedbrytning, nedbrytning av fibrinogen, påvirkning av røde blodceller og effekter på blodlevring. PLA2-enzymer kan skade cellemembraner og bidra til betennelse og vevsskade, mens fibrinogen er et blodprotein som trengs for å danne fibrin når blodet koagulerer. Gift fra individer av samme art og region ble slått sammen før analysene, slik at laboratoriereplikatene målte den samme samleprøven og ikke variasjon mellom enkeltindivider.
Toksinprofilene hos hvesehoggorm var forskjellige mellom nord og sør
Den sørlige giften inneholdt en større andel serinproteaser, enzymer som blant annet kan påvirke proteiner som inngår i blodlevring og andre fysiologiske prosesser. Den nordlige giften hadde mer C-type-lektinlignende toksiner, som i slangegift ofte påvirker blodplater og koagulasjon, og viste et annet mønster av metalloproteinaser. Slike metalloproteinaser kan skade vev og blodårer og bidra til blødninger.
Mange toksinfamilier forekom i begge regioner, så giftene var ikke grunnleggende forskjellige. I stedet var et mindre antall toksinfamilier tydelig skjevfordelt mellom nord og sør og stod for den målbare regionale forskjellen i proteinprofilene.
De regionale prøvene skilte seg også i biologisk aktivitet
Sørlig gift fra hvesehoggorm hadde høyere PLA2-aktivitet og høyere samlet proteaseaktivitet enn den nordlige giften. Det betyr at den sørlige samleprøven under laboratorieforhold hadde større enzymaktivitet som kan skade cellemembraner og bryte ned proteiner.
Både nordlige og sørlige prøver brøt ned fibrinogen, men omfanget og mønsteret var forskjellig. Siden fibrinogen er nødvendig for å bygge opp et fibrinkoagel, kan nedbrytning av dette proteinet forstyrre normal blodlevring. Den nordlige giften ga også sterkere antikoagulerende effekt i testene, altså at den i større grad hemmet koagulasjonen under laboratorieforholdene.
Svarthalset spyttekobra hadde en mer bevart overordnet giftprofil mellom regionene, dominert av PLA2 og tre-finger-toksiner, en gruppe små toksiner med en karakteristisk treløkke-struktur som kan påvirke cellemembraner eller reseptorer. Enkelte mindre vanlige giftkomponenter skilte seg likevel mellom nord og sør, og den sørlige kobragiften hadde også høyere PLA2-aktivitet.
Det regionale mønsteret er fortsatt foreløpig
Forfatterne beskriver uttrykkelig de geografiske resultatene som foreløpige. Bare et begrenset antall slanger ble undersøkt, og gift fra individer innen samme region ble slått sammen. Resultatene viser derfor forskjeller mellom de sammenslåtte nordlige og sørlige prøvene, men dokumenterer ikke faste giftegenskaper for hele regionale bestander.
De biokjemiske forskjellene ble heller ikke testet direkte mot pasientutfall eller motgiftens nøytraliseringsevne. Studien viser at giftens sammensetning og aktivitet i laboratoriet kan variere geografisk, men om dette endrer sykdomsbildet etter bitt eller hvor godt motgift virker i ulike deler av Nigeria, må undersøkes med større studier, prøver fra enkeltindivider og formelle motgiftstester.
Molekylærbiologi & biokjemi
Lignende nyheter
DNA-metyleringen endret seg da namibiske hanngeparder ble territorielle
Parvise blodprøver fra ti frittlevende namibiske hanngeparder viste omfattende, hovedsakelig økt DNA-metylering etter at de samme individene ble…
Les saken →
Svalbardrype og gullhamster delte en TSH-signalvei for sesongstyring
En sammenligning av hjerne- og hypofysevev i sommer- og vintertilstand fant den samme sentrale TSH-signalveien for sesongstyring hos…
Les saken →
Større kull og eldre sosiale fedre hang sammen med kortere telomerer hos hannunger av låvesvale
En langtidsstudie nær Milano fant kortere telomerer hos hannunger av låvesvale fra større kull eller med eldre sosiale…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.