Hopp til innhold

fGCM-nivået hos impala var 57 % høyere i helgene i tørketiden

Male impala grazing in Kruger National Park, South Africa
Forskning · Fysiologi

En studie av fire klovdyr i Somabula naturreservat i Gauteng i Sør-Afrika fant at økologiske og reproduktive forhold generelt forklarte mer av variasjonen i stressrelatert hormonaktivitet enn turistpress. Det tydeligste turismerelaterte signalet ble funnet hos impala (Aepyceros melampus): I tørketiden var nivået av glukokortikoidmetabolitter i avføring omtrent 57 % høyere i helgeperioden enn på ukedager.

Studien omfattet også steppesebra (Equus quagga), stripegnu (Connochaetes taurinus) og sørsjiraff (Giraffa giraffa). Primærartikkelen brukte det bredere vitenskapelige navnet Giraffa camelopardalis; etter dagens artsbehandling er disse sørafrikanske dyrene sørsjiraff.

fGCM måler stressrelatert hormonaktivitet, ikke skadelig stress direkte

Forskerne samlet 533 ferske avføringsprøver etter å ha sett kjente dyr gjøre fra seg: 108 fra impala, 133 fra sebra, 217 fra stripegnu og 75 fra sjiraff. Tidligere validerte artsspesifikke enzymimmunanalyser ble brukt til å måle glukokortikoidmetabolitter i avføring, forkortet fGCM.

Glukokortikoider hjelper dyr med å mobilisere fysiologisk når økologiske, sosiale eller andre krav øker. Høyere fGCM-nivåer kan derfor gjenspeile normale tilpasningsreaksjoner på blant annet matmangel, reproduksjon eller forstyrrelse; de er ikke i seg selv bevis på kronisk stress eller dårlig dyrevelferd.

Sesongmønsteret var svært forskjellig mellom artene

Hos impala var fGCM-nivået omtrent 93 % høyere i tørketiden enn i regntiden, og steppesebra viste samme retning med en økning på omtrent 24 %. Forfatterne knytter dette først og fremst til dårligere beitekvalitet og større konkurranse om begrensede ressurser i tørketiden i et inngjerdet reservat.

Stripegnu viste motsatt mønster, med gjennomsnittlig fGCM-nivå omkring 31 % høyere i regntiden. Prøvetakingen falt da sammen med reproduktive og sosiale prosesser som kalving, omsorg for kalver og omstrukturering etter brunsten.

Sørsjiraff viste ingen tydelig sesongendring. Kjønn var viktigere: hunnene hadde i gjennomsnitt omkring 53 % høyere fGCM-nivå enn hannene. To av de fem hunnene var synlig drektige i begge prøveperiodene og fødte i mars 2023, slik at hormonendringer knyttet til drektighet er en plausibel del av forklaringen.

Bare impala viste en tydelig helgeeffekt

Turistaktiviteten var høyere i helgene. Fordi metabolittene i avføring gjenspeiler hormonaktivitet en tid før selve avføringen, representerte prøver samlet tirsdag–fredag ukedagsforhold, mens prøver fra lørdag–mandag representerte den foregående helgeperioden.

I tørketiden var fGCM-nivået hos impala omtrent 57 % høyere i helgeperioden enn på ukedager. I regntiden ble det ikke funnet noen tydelig helgeeffekt hos impala, og stripegnu, steppesebra og sjiraff viste ingen signifikant effekt av tidspunkt i uken.

Forfatterne tolker mønsteret som tegn på at turistrelatert forstyrrelse kan komme i tillegg til økologisk press når forholdene allerede er krevende. De diskuterer impalaens mindre kroppsstørrelse, vaktsomhet og sosiale atferd som mulige grunner til større følsomhet, men disse mekanismene ble ikke testet direkte.

Studien målte turistintensitet, ikke enkeltmøter

Forskerne registrerte ikke handlingene til hver enkelt turist, aktivitetstype eller avstanden mellom besøkende og de undersøkte dyrene. Fotturer, sykling, camping og selvkjøring kunne derfor ikke skilles som egne forstyrrelseskilder, og høyere fGCM-verdier kan ikke oversettes direkte til dårligere dyrevelferd.

Hovedresultatet er derfor mer nyansert enn at «turisme øker stress». Sesongøkologi, reproduksjon og kjønn forklarte store artsvise forskjeller, mens det tydeligste turismerelaterte signalet var en ekstra helgeøkning hos impala i tørketiden. Studien støtter dermed arts- og sesongspesifikk forvaltning framfor å anta at alle klovdyr reagerer likt på besøkende.

Kilder og bildekreditering

  1. Crossey, B., Pienaar, E. F., & Ganswindt, A. (2026). Ecological factors rather than tourism pressure primarily affect the stress-related endocrine response of four ubiquitous mammal species in a small South African reserve. African Zoology, 61(2), 99–109.Primary open-access article under CC BY 4.0. The study analysed 533 faecal samples from impala, plains zebra, blue wildebeest and giraffe at Somabula Nature Reserve, testing season, sex and time of week as a proxy for tourist activity.

Bilde: Joao Paulo de Vasconcelos — hannimpala som beiter i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika, 9. april 2016; Wikimedia Commons / Flickr; CC BY 2.0. Representativt artsbilde, ikke et studiedyr fra Somabula. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Impala Aepyceros melampus Utforsk arten Steppesebra Equus quagga Utforsk arten Stripegnu Connochaetes taurinus Utforsk arten Sørsjiraff Giraffa giraffa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.