Vern av ni indiske arter kan beskytte store natur- og karbonverdier

En landsdekkende naturvernanalyse har identifisert ni truede virveldyrarter som har leveområder med uvanlig stort overlapp med både Indias artsmangfold og karbonlagrene i vegetasjonen. Listen består av sambar (Rusa unicolor), leopard (Panthera pardus), dhole (Cuon alpinus), tiger (Panthera tigris), kongekobra (Ophiophagus hannah), gaur (Bos gaurus), indisk pangolin (Manis crassicaudata), leppebjørn (Melursus ursinus) og storhornfugl (Buceros bicornis).
Forskerne laget habitatkart med 100 meters oppløsning for 2 187 landlevende virveldyrarter i India og vurderte deretter 160 truede arter som er beskyttet gjennom nasjonal lovgivning som mulige «ankerarter». Tanken bygger videre på paraplyart-prinsippet: vern av leveområdene til en strategisk valgt art kan samtidig beskytte mange andre arter og store naturlige karbonlagre.
Alle de ni artene passerte en høy terskel i analysen. Leveområdet til hver av dem overlappet med leveområdene til mer enn en tredel av Indias landlevende virveldyrfauna — minst 729 arter — og med mer enn en tredel av landets naturlige karbonlager over bakken, omkring 1,1 gigatonn karbon. En medart ble regnet som en potensiell naturverngevinst når minst 10 % av dens modellerte leveområde overlappet ankerartens, så tallene beskriver romlig naturvernpotensial og ikke garantert beskyttelse av alle disse artene.
Sambar, leopard og dhole kom særlig høyt ut
Sambar, leopard og dhole skilte seg særlig ut. Sambars modellerte leveområde overlappet med anslagsvis rundt 3,1 gigatonn karbon og med leveområdene til 1 543 virveldyrarter. Karbonestimatet hadde betydelig usikkerhet i det underliggende biomassekartet. Leopard hadde størst artsmessig overlapp, med 1 546 arter, mens dhole overlappet med 1 434. Store deler av disse leveområdene ligger utenfor dagens verneområder: bare rundt 10 % av sambars modellerte leveområde, 14 % av leopardens og 14 % av dholens ligger innenfor eksisterende vern.
Rammeverket er et sorteringsverktøy, ikke en fullstendig naturvernplan
Forfatterne beskriver ankerart-rammeverket som et første sorteringsverktøy som skal utfylle, ikke erstatte, detaljert naturvernplanlegging. De påpeker at metoden favoriserer arter med store og brede leveområder og derfor kan fange opp lokale endemiske arter og arter i åpne naturtyper dårligere. Analysen omfatter dessuten landlevende virveldyr og dekker ikke naturvernprioriteringer for planter, virvelløse dyr og sopp.
Til tross for disse begrensningene konkluderer forskerne med at India allerede har flere truede arter der eksisterende artsvern kan brukes som praktiske innganger til å kombinere vern av biologisk mangfold med karbonlagring. Sambar, leopard og dhole kommer særlig sterkt ut sammen med tiger fordi leveområdene deres overlapper mye med både virveldyrmangfold og karbon over bakken.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.








