Hopp til innhold

Ingen reduksjon i blåmeisens hekkeprestasjon ble påvist ved moderat bartrærinnblanding

Eurasian blue tit carrying a caterpillar among green leaves
Forskning · Reproduksjon & utvikling

Det ble ikke påvist noen tydelig reduksjon i hekkeprestasjonen hos blåmeis ved moderat innblanding av douglasgran og edelgran i europeisk bøkeskog (Cyanistes caeruleus) i en studie fra Nord-Bayern i Tyskland. Forskningen, som først ble tilgjengelig online 23. mai 2026, fulgte bruk av reirkasser og reproduksjon i 63 skogsfelt.

Forskerne sammenlignet rene bøkebestander med blandinger av douglasgran og bøk og edelgran og bøk i Spessart-regionen. På bestandsnivå — altså når sammensetningen av hele skogfeltet ble vurdert — fant de ingen tydelige forskjeller mellom de tre skogtypene i blåmeisens bruk av reirkasser, kullstørrelse, samlet kullmasse eller klekkesuksess. Kullmassen var den samlede vekten av ungene og eventuelle uklekte egg under en standardisert veieperiode i midten av mai, og analysen tok hensyn til kullstørrelse og ungenes alder. Målet beskrev dermed hvor mye biomasse kullet hadde bygd opp, ikke vekten til én gjennomsnittsunge.

Blåmeisen la egg tidligere i kasser på bøketrær

På finere, tre-nivå innen blandingsbestandene — altså treslaget den enkelte reirkassen hang på — kom det fram en tydelig forskjell. Blåmeis i kasser på bøketrær startet eggleggingen gjennomsnittlig 3,4 dager tidligere enn fugler i kasser på bartrær. For blåmeis alene lå 27 av 43 brukte kasser i blandingsfeltene på bøk, men denne fordelingen ga ikke tydelig støtte for en preferanse for selve reirtreet.

Hvilken tresort reirkassen hang på, ga ingen signifikante forskjeller i kullmasse eller klekkesuksess. Forfatterne skiller derfor den tydelige forskjellen i tidspunkt for egglegging fra de bredere målene på reproduktiv ytelse.

Blandinger med douglasgran og edelgran ga lignende resultater på bestandsnivå

Av 72 reirkasser som ble brukt av meiser, ble 53 brukt av hekkende blåmeispar. Disse var fordelt mellom rene bøkefelt, douglasgran–bøk og edelgran–bøk, og skogsammensetningen hadde ingen signifikant effekt på blåmeisens bruk av reirkassene. Forfatterne foreslår at det omkringliggende landskapet, som fortsatt var rikt på bøk, kan ha dempet mulige effekter av bartrær fordi fuglene kunne søke næring utenfor de enkelte feltene.

Studien omfattet én hekkesesong, og forfatterne påpeker at både vær og næringstilgang kan variere betydelig mellom år. De etterlyser derfor flerårige studier før man antar at de samme hekkemønstrene vil gjelde under andre årsforhold.

Europeisk skogbruk vurderer i økende grad blandingsskog som et tiltak for tilpasning til tørke og oppvarming. I denne studien var moderat innblanding av både den fremmede douglasgranen og den stedegne edelgranen forenlig med blåmeisens hekkeprestasjon i et bøkedominert landskap, selv om treslaget ved selve reiret påvirket tidspunktet for egglegging.

Kilder og bildekreditering

  1. Graf, M., Hentschel, Z., Achury, R., & Weisser, W. W. (2026). Blue tits show resilience to conifer admixture in European beech forests: Comparing Douglas-fir and Silver fir effects on breeding performance. Basic and Applied Ecology, 94, 14–23. https://doi.org/10.1016/j.baae.2026.05.004Primary peer-reviewed open-access study first available online 23 May 2026. It monitored nest-box occupancy and reproductive performance across 63 forest plots in northern Bavaria, Germany.

Bilde: Dennis Lamczak / Wikimedia Commons / Flickr — blåmeis med larve til ungene i Tyskland 15. mai 2025; representativt artsbilde, ikke en fugl fra den bayerske studien. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.