Hopp til innhold

Innvandring kunne både endre og stabilisere kjøttmeisenes kullstørrelse

Great tit perched in a tree
Forskning: Økologi, Evolusjon & taksonomi, Genetikk & genomikk

Hvor mange egg en kjøttmeis (Parus major) legger, er delvis arvelig. Men utviklingen i en bestand bestemmes ikke bare av hvilke av de lokale fuglene som overlever og får unger. På den nederlandske øya Vlieland spilte fugler som flyttet inn, en viktig rolle: De kunne både drive genetisk endring og holde en lokal utvikling mot mindre kull i sjakk.

Forskerne undersøkte to nabobestander, én vest og én øst på øya, fra 1980 til 2023. Registreringer av eggkull og slektskap mellom fuglene gjorde det mulig å anslå deres arvelige tendens til å legge flere eller færre egg, atskilt fra virkningen av miljøet.

Et forsøk snudde forskjellen mellom bestandene

Før forsøket la hunnene i vest i gjennomsnitt 1,1 egg mer enn hunnene i øst. Mellom 1996 og 2003 forsøkte forskerne å snu den arvelige forskjellen gjennom kunstig seleksjon. I vest fjernet de alle eggene til hunner som la større kull enn gjennomsnittet. I øst gjorde de det samme med hunner som la mindre kull enn gjennomsnittet. De berørte hunnene fikk dermed ingen unger det året.

Slik fikk fugler med tendens til små kull større innflytelse på neste generasjon i vest, mens tendensen til store kull ble favorisert i øst. Den genetiske forskjellen mellom bestandene snudde.

Men i løpet av de åtte årene etter forsøket forsvant dette nye skillet. Naturlig seleksjon alene forklarte ikke utviklingen: Det var ingen tydelig forskjell i overlevelse og bidrag til neste års hekkebestand som kunne forklare endringen ut fra kullstørrelsen.

Tilflytterne kunne trekke i motsatt retning

Fuglene som kom utenfra, var en viktig del av forklaringen. Når de slo seg ned som hekkefugler, endret de også hvilke arvelige egenskaper som fantes i bestanden. Dette kalles genflyt.

Før forsøket hadde lokale prosesser i øst trukket bestanden genetisk mot mindre kull, mens innvandringen trakk i retning av større kull. De to bidragene motvirket hverandre. En tilsynelatende stabil kullstørrelse skjulte dermed en pågående utvikling.

Etter forsøket bidro innvandring i stedet til endring. Beregningene tydet på at bestanden i øst ville ha vært nær genetisk stabil uten tilflytterne, mens bestanden i vest ville ha fortsatt i retning av mindre kull.

Innvandring hadde altså ikke én fast virkning. Betydningen varierte mellom de to bestandene og gjennom tiårene. For å forstå evolusjonen hos disse kjøttmeisene måtte forskerne følge både hvilke egenskaper de lokale fuglene førte videre, og hvilke nye fugler som kom til.

Kilder og bildekreditering

  1. Gene flow drives periods of both evolutionary stasis and change in a wild bird populationPrimærstudie; fulltekst, metoder, resultater, tolkning, publiseringsdato og open-access-merknad kontrollert.

Bilde: Kjøttmeis (Parus major) i Bois de Vincennes, Paris, Frankrike. Foto: Melissa McMasters / Wikimedia Commons. CC BY 2.0. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kjøttmeis Parus major Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.