Tre invasive spurvefugler hadde høyere varmetoleranse enn stedegne arter i Middelhavsområdet
Tre invasive spurvefugler som er etablert i Middelhavsområdet tålte betydelig høyere lufttemperaturer enn tre stedegne arter med nokså tilsvarende størrelse og økologi, mens gruppene ikke skilte seg tydelig i kuldetoleranse. Studien sammenlignet vatreastrild (Estrilda astrild), tigerastrild (Amandava amandava) og gulkronebisp (Euplectes afer) med stillits (Carduelis carduelis), gulirisk (Serinus serinus) og kjøttmeis (Parus major) rundt Badajoz sørvest i Spania.
Forskerne definerte varmetoleransegrensen som den høyeste lufttemperaturen en fugl kunne tåle før den viste alvorlig varmestress, for eksempel vedvarende fluktatferd, tap av balanse eller en rask økning i kroppstemperaturen. De invasive artene ble testet for varme om sommeren 2024 og sammenlignet med stedegne fugler som tidligere var undersøkt i det samme området med samme metode. Kuldetoleransen ble testet vinteren 2025 og ble definert som lufttemperaturen der fuglen begynte å bli hypotermisk.
De invasive artene nådde høyere varmegrenser
Den estimerte varmetoleransegrensen var 6,2 °C høyere i den invasive gruppen. Hos de tre stedegne artene lå grensene mellom 36,1 og 44,1 °C, mens de invasive artene nådde 41,8–50,0 °C. Resultatet betyr ikke at hvert invasivt individ tålte mer varme enn hvert stedegent individ, men forskjellen mellom gruppene hadde tydelig statistisk støtte.
En viktig forskjell lå i fordampningskjølingen. Fugler kan kvitte seg med varme ved å fordampe vann, men dette koster samtidig vann. De invasive artene begynte ikke å øke fordampningstapet kraftig før lufttemperaturen var omkring 42 °C, mot rundt 36 °C hos de stedegne. De hadde også større fordampningskapasitet, altså større evne til å øke vanntapet fra et lavt nivå til maksimum under ekstrem varme. Samlet kan disse responsene utsette stort vanntap til temperaturen blir mer alvorlig.
Kontrollert oppvarming kunne utsette vanntapet
De invasive fuglene viste også mer uttalt fakultativ hypertermi: de lot kroppstemperaturen stige midlertidig på en kontrollert måte. Ved å lagre noe varme i kroppen kan fuglen redusere behovet for umiddelbar fordampningskjøling og spare vann til temperaturen blir enda høyere. Forskjellen mellom kroppstemperatur og lufttemperatur da den sterke fordampningskjølingen startet skilte seg tydelig mellom gruppene og støtter denne tolkningen.
Ikke alle mål på fordampningskjøling skilte seg statistisk. Det maksimale forholdet mellom varmetap gjennom fordampning og fuglens egen metabolske varmeproduksjon var ikke tydelig forskjellig mellom de invasive og stedegne artene, selv om invasive individer oftere nådde nivåer der fordampningen kunne kompensere for all varmen som kroppen produserte. Den sterkeste støtten ligger derfor i den høyere varmetoleransegrensen, senere start på fordampningskjøling, større fordampningskapasitet og mer uttalt fakultativ hypertermi.
Kuldetoleransen var lik mellom gruppene
Om vinteren ble fuglene testet i en helium–oksygen-atmosfære, som øker varmetapet og gjør det mulig å teste kuldetoleranse uten ekstremt lave temperaturer i kammeret. Forskerne fant ingen statistisk tydelig forskjell i kuldetoleransegrensen mellom de invasive og stedegne gruppene. Kroppsmasse hadde derimot betydning: tyngre individer nådde hypotermigrensen ved lavere temperaturer.
De tre invasive artene i denne studien kombinerte dermed høyere varmetoleranse med omtrent samme kuldetoleranse som de tre stedegne artene og fikk et bredere målt temperaturområde. Forfatterne foreslår at denne fysiologien kan hjelpe akkurat disse invasive spurvefuglene med å bestå under varierte temperaturforhold, også i varmere miljøer, men understreker at mønsteret ikke skal generaliseres til alle invasive fugler.
Fysiologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
pH-justert Hill-ligning beregnet oksygenmetning pålitelig fra 70 til 100 % hos immobiliserte stumpneshorn
En sørafrikansk studie av 16 immobiliserte hannlige stumpneshorn i Kruger nasjonalpark viste at en pH-justert Hill-ligning beregnet arteriell…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.