Hopp til innhold

Jakthunder påvirket hvor ofte ulike elgklasser ble registrert i Finland

Wild moose in Kirkkonummi, Finland
Forskning · Annen forskning

En analyse av rundt en halv million jegerobservasjoner fra Sør-Finland fant at jaktmetoden kan ha stor betydning for hvilke elger (Alces alces) som havner i folkeforskningsdata. Dette var observasjoner rapportert under ordinær jakt, ikke tellinger samlet inn gjennom et standardisert vitenskapelig undersøkelsesopplegg. Studien, som først ble publisert 18. april 2026, analyserte observasjoner samlet inn fra 2017 til 2021 i 248 viltforvaltningsområder.

Som ventet hang den estimerte bestandsstørrelsen året før sammen med antallet observasjoner. Framdriften i jaktsesongen hadde også betydning etter hvert som dyr ble tatt ut gjennom felling. Jaktinnsats — blant annet jakttid og antall jegere — virket dessuten forskjellig avhengig av om hund ble brukt.

Hundeeffekten varierte mellom elgklassene

Hundebruk økte antallet registrerte observasjoner ulikt mellom klassene. Ved omtrent gjennomsnittlig jaktvarighet i materialet – rundt fem timer – og et gjennomsnittlig jaktlag på rundt elleve jegere anslo sluttmodellen rundt 39 % flere registreringer av kyr med to kalver, 47 % flere av kyr med én kalv, 40 % flere av kyr uten kalv og 20 % flere av okser når hund ble brukt. Dette er dermed kontekstavhengige modellestimater, ikke universelle korreksjonsfaktorer. Hunder forsterket også effekten av at flere jegere deltok.

Siden responsen var forskjellig for okser, kyr og kyr med kalv, kan selve observasjonsprosessen skjevfordele indikatorer for bestandsstørrelse, kjønnsforhold og rekruttering – hvor mange ungdyr som kommer inn i bestanden – dersom jaktmetoden ikke tas med i vurderingen.

Sesong, landskap og vær påvirket også observasjonene

Modellene fant også effekter av hvor langt jaktsesongen hadde kommet, snødekke og flere landskapsvariabler. Forfatterne understreker at landskapssammenhengene både kan gjenspeile hvor elgen oppholder seg og hvor lett den er å oppdage, og at enkelte mønstre kan påvirkes av forhold som ikke var målt.

Studien gir ingen universell korreksjonsfaktor og viser ikke at dagens offisielle finske eller svenske bestandsestimater er feil. Forfatterne skriver uttrykkelig at det er for tidlig å si hvor mye resultatene ville endre slike estimater, siden de offisielle modellene aggregerer data på en annen måte. Hovedpoenget er at jaktmetode, tidspunkt og miljøforhold bør tas med når jegerobservasjoner brukes som bestandsindikatorer.

Kilder og bildekreditering

  1. Ketola, T., Kaukokari, V., Mattila, I., Koskenala, S., Saastamoinen, K.-M., Lensu, A., Ruha, L., Nivala, V., & Pusenius, J. (2026). A dog makes a difference: Exploration of potential biases in moose-hunting associated citizen science. Wildlife Biology, 2026(3), e01567. https://doi.org/10.1002/wlb3.01567Primary open-access research article first published 18 April 2026 under CC BY. The study analysed approximately 0.5 million moose observations from 2017–2021 and found that dog use, hunting effort, season progression and landscape variables affected observations, with different moose classes responding differently to dog use.

Bilde: Ypsilon from Finland / Wikimedia Commons — vill elg fotografert i Kirkkonummi i Finland 2. mai 2018; representativt finsk artsbilde, ikke et dyr fra observasjonsmaterialet; beskåret til 16:9. · CC0 1.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Annen forskning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.