Japansk fjellrype har en egen mitokondriell linje som skilte lag for rundt 80 000–120 000 år siden

Japansk fjellrype (Lagopus muta japonica) danner en genetisk særpreget mitokondriell linje som ser ut til å ha skilt lag fra andre fjellrypebestander for omtrent 80 000–120 000 år siden. Resultatet kommer fra en PLOS ONE-studie publisert i februar 2026 som brukte museumseksemplarer, blant annet fugler samlet inn for mer enn hundre år siden. Fordi mitokondrie-DNA arves gjennom morslinjen, beskriver divergensanslaget først og fremst evolusjonshistorien langs morslinjen og ikke hele historien i kjernegenomet.
Forskerne analyserte 18 bevarte eksemplarer: 16 fra Japan, blant dem tre knyttet til utdødde japanske bestander, samt én fugl fra de nordlige Kurilene og én fra Skandinavia. Til tross for sterkt fragmentert DNA i mange av de eldre eksemplarene klarte de å rekonstruere hele mitokondriegenomet til samtlige individer. I de japanske mitokondriegenomene identifiserte de ti haplotyper. Flere mitokondrieregioner varierte mellom fuglene i Japan, men analysene fant ingen tydelig geografisk genetisk oppdeling mellom de undersøkte japanske områdene.
Den japanske linjen forble tydelig særpreget globalt
For å plassere de japanske fuglene i en større sammenheng sammenlignet forskerne også kontrollregionssekvenser fra 209 fjellryper gjennom artens globale utbredelse. De japanske fuglene dannet tre unike haplotyper i kontrollregionen i en monofyletisk gruppe og skilte seg med minst tre nukleotidendringer fra de nærmeste haplotypene andre steder. De nærmeste haplotypene i kontrollregionen ble funnet på Grønland og i Skandinavia, mens en annen nært beslektet haplotype forekom fra de nordlige Kurilene gjennom Aleutene, Sibir og Alaska. Den japanske linjen var likevel tydelig avgrenset. Til tross for isolasjonen var haplotype- og nukleotiddiversiteten i kontrollregionen i Japan ikke påfallende lavere enn i flere andre deler av artens utbredelse. Biologisk betyr det at den lenge isolerte japanske morslinjen fortsatt hadde et nivå av mitokondriell sekvensvariasjon som var sammenlignbart med flere andre undersøkte regioner.
En lenge isolert reliktlinje
Forfatterne mener resultatene styrker bildet av den japanske bestanden som en lenge isolert reliktlinje med en egen evolusjonshistorie. Studien viser samtidig at gamle museumseksemplarer som har vært lagret under krevende forhold fortsatt kan gi komplette mitokondriegenomer og dermed bevare informasjon om bestandshistorie som ellers ville vært utilgjengelig.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



