Jordsvin velger bestemte termittuer når de leter etter mat
Jordsvin (Orycteropus afer) er spesialiserte på å spise maur og termitter, men en ny studie fra Gonarezhou nasjonalpark i Zimbabwe viser at de ikke bare graver i den nærmeste termittua. Næringssøkingen ser ut til å være selektiv og påvirkes både av størrelsen og avstanden mellom tuene og av geologien under dem.
Forskerne Justice Muvengwi og Neo Debeila kartla 2 284 termittuer fordelt på fire studieområder på én kvadratkilometer hver, med enten basalt eller granitt som berggrunn. De registrerte størrelsen på hver tue, avstanden til nærmeste nabotue og om jordsvin hadde gravd i den.
Større og mer isolerte tuer ble brukt oftere
Et tydelig mønster kom fram. Tuene som jordsvin hadde brukt, var gjennomgående større og lå mer isolert enn urørte tuer. Store tuer hadde langt oftere spor etter næringssøk, og tuer som lå lenger fra nærmeste nabo ble også brukt oftere. Jordsvin ser altså ut til å velge bestemte steder å lete etter mat fremfor å grave tilfeldig.
Berggrunnen hadde også betydning. Områder med granitt hadde i gjennomsnitt større termittuer, men disse tuene ble likevel brukt sjeldnere enn tuer på basalt. Størrelsen alene kan derfor ikke forklare valget. Hvor hard jorda er, hvordan tua er bygd, hvor lett den er å åpne eller andre lokale forhold kan også påvirke hvor jordsvinet velger å grave.
Forskerne peker på flere begrensninger i hva materialet kan forklare. De fulgte ikke individuelle jordsvin og målte heller ikke termittbiomasse, aktivitet eller andre egenskaper ved koloniene som bestemmer hvor mye energi en tue kan gi. Størrelsen og avstanden mellom tuene ble derfor brukt som indirekte mål på ressurskvalitet og kostnaden ved å bevege seg mellom dem.
Selektiv graving kan konsentrere økosystemeffektene
Forskerne konkluderer med at jordsvin graver selektivt og at mønsteret er romlig strukturert. Fordi gravingen endrer selve termittua, jorda og små leveområder rundt den, mener de at jordsvinets rolle som økosystemingeniør kan bli ujevnt fordelt i savannelandskapet.
De anbefaler videre studier som kombinerer GPS-sporing med direkte målinger av termittbiomasse, aktivitet og jordforhold for å finne mekanismene bak valget av tuer og hvordan bruken endrer seg over tid.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.