Karakaler på Kapphalvøya brukte bykanten, men holdt seg til mørkere ruter om natten
Karakaler (Caracal caracal) på Kapphalvøya, Sør-Afrika reagerte forskjellig på nærheten til byen og på selve nattbelysningen. GPS-sporingen viste at dyrene ofte valgte områder nærmere bebyggelsen, samtidig som de holdt seg unna de sterkest opplyste stedene. Byttedrapene lå også oftere der den offentlige gatebelysningen var svakere. Studien ble først tilgjengelig på nett 28. januar 2026 i Science of the Total Environment.
Forskerne analyserte GPS-data fra 24 karakaler som ble fulgt mellom 2014 og 2017, og brukte bare registreringer fra natt og svakt lys. Bevegelsesanalysen omfattet 5 266 observerte bevegelsessteg. Disse ble sammenholdt med tre mål på kunstig nattlys: lysutstråling oppover fra bakken, tettheten av offentlige gatelys og diffust bylys på nattehimmelen. Analysene tok også hensyn til avstand til bebyggelse, naturlig lys, vegetasjonsdekke, alder og kjønn.
Karakaler valgte mørkere bevegelsesruter
Lysutstrålingen fra bakken ga det tydeligste resultatet for bevegelse. Karakalene valgte ruter med mindre slikt direkte kunstig lys, samtidig som de oftere beveget seg nærmere urbaniserte områder. Ungdyr brukte områder med mer kunstig lys enn voksne og var dermed mer tolerante overfor belysning. Responsen var ellers forholdsvis lik mellom kjønnene og mellom de to delbestandene som inngikk i studien.
Næringssøk fulgte et annet mønster
Næringssøk ble analysert separat hos 19 av de GPS-merkede dyrene. Forskerne identifiserte 195 klynger av registreringer fra mørke eller svakt belyste perioder og sammenlignet bekreftede byttedrapslokaliteter med andre tilgjengelige steder innenfor hvert dyrs leveområde. Valget av byttedrapslokaliteter sank med økende gatebelysning, mens lysutstråling fra bakken og diffust bylys ikke viste den samme tydelige sammenhengen.
Studien skiller dermed mellom to sider av bylandskapet som ofte opptrer samtidig. Karakalene brukte områdene langs bykanten, men valgte mørkere ruter og mørkere steder for byttedrap om natten. Forskerne foreslår at nærheten til byen kan gi fordeler som tilgang på byttedyr, mens sterk direkte belysning kan oppleves som mer risikabel eller redusere skjulvirkningen mørket gir. De diskuterer også om svakt diffust bylys kan fungere mer som månelys og gjøre visuell aktivitet lettere, men denne mekanismen ble ikke testet direkte.
Lysvariablene var vanskelige å skille
Lysutstråling fra bakken, gatebelysning og diffust bylys overlappet sterkt i landskapet, så studien kunne ikke skille de uavhengige effektene deres helt fra hverandre. Hovedpoenget er derfor ikke at alt kunstig nattlys virker likt, men at direkte og diffust lys kan påvirke karakalens bevegelser og næringssøk på ulike måter.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.