Kjøttmeisunger justerte munnfargen da lyset i reiret endret seg
Kjøttmeisunger kan justere deler av munnfargen når mengden dagslys i reiret endrer seg. Et polsk felteksperiment publisert i Journal of Ornithology 11. april 2026 viste at over- og undernebbet ble rødere under lysere forhold og mindre rødt når lystilgangen ble redusert. Resultatet viser at et visuelt signal som brukes under tigging, ikke er fast gjennom hele ungeutviklingen.
Kjøttmeis (Parus major) fostrer opp ungene i trehull og fuglekasser, der belysningen er langt svakere enn utenfor. Ungene tigger med åpent nebb når en forelder kommer med mat. Lyd er viktig, men foreldrene kan også bruke synlige kjennetegn som kroppsstørrelse, plassering og fargen i det åpne gapet når de velger hvilken unge som skal få maten. Det reiser et grunnleggende spørsmål: Hvor nyttig kan farge være i et hulrom der svært lite lys når fram til kullet?
Forskerne endret dagslysnivået i bebodde fuglekasser. Noen unger utviklet seg under kassens naturlig mørke forhold, mens andre fikk sterkere belysning. Forskergruppen endret også lysmiljøet underveis i utviklingen for å teste om munnen kunne reagere etter at fargen hadde begynt å dannes. Reflektansspektrometri målte lyset som ble reflektert fra fire områder av nebbet, og synsmodeller ble brukt til å undersøke fargeegenskapene.
Lysere reir gjorde nebbdelene rødere
Belysningen påvirket enkelte områder, men ikke alle. Nebbdelene ble rødere når ungene ble utsatt for lysere forhold i kassen. Da tilgangen på lys ble redusert, avtok rødfargen. Andre områder i munnen forandret seg hovedsakelig med alderen, uavhengig av forsøksbelysningen. Kombinasjonen tyder på at det synlige tiggesignalet formes både av normal utvikling og av fysiologisk tilpasning på kortere sikt.
Den røde komponenten bygger på karotenoider, pigmenter fuglene får gjennom maten og omsetter i kroppen. Studien gir belegg for lysutløst plastisitet i karotenoidbasert munnfarge. I praksis kan en unge som vokser opp i et lysere hulrom, vise et litt annet visuelt signal enn en jevnaldrende unge i et mørkere hulrom.
Forsøket viste ikke at rødere munn ga mer mat
Forskerne hevder ikke at rødere munn nødvendigvis førte til at foreldrene leverte mer mat. Foreldrenes fôring ble ikke fastslått som en følge av fargeendringen, og den funksjonelle virkningen må fortsatt undersøkes. Studien identifiserer i stedet en mekanisme som kan påvirke hvordan signaler virker i mørke reir. Den viser også hvorfor lysmiljøet må tas med når forskere tolker farge som tegn på alder, tilstand eller behov.
Naturlige reirhull og fuglekasser varierer mye i åpningens størrelse, dybde, himmelretning og vegetasjonen rundt. Alt dette kan endre mengden og kvaliteten på lyset som når ungene. Ved å vise at munnfargen hos kjøttmeis reagerer på belysning, føyer forsøket reirets fysiske miljø til faktorene som former kommunikasjonen mellom foreldre og avhengige unger.
Fysiologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
pH-justert Hill-ligning beregnet oksygenmetning pålitelig fra 70 til 100 % hos immobiliserte stumpneshorn
En sørafrikansk studie av 16 immobiliserte hannlige stumpneshorn i Kruger nasjonalpark viste at en pH-justert Hill-ligning beregnet arteriell…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.