Amfibier var viktigste assimilerte matkilde for kuhegreunger i Sør-Brasil

En studie av en blandet hegrekoloni i Sør-Brasil fant at kuhegre (Ardea ibis) hadde en tydelig landbasert diett, og at amfibier i ordenen Anura var den viktigste assimilerte matkilden for ungene. Studien ble publisert 26. februar 2026 i Hydrobiologia og sammenlignet kuhegre med snøhegre (Egretta thula) og natthegre (Nycticorax nycticorax) som hekket sammen i Lagoa dos Patos-estuariet.
Forskerne kombinerte to utfyllende metoder. Matrester fra gulpeboller og oppgulp viste hvilke byttedyr fuglene hadde spist, mens stabile isotoper av karbon og nitrogen i blod fra ungene ga informasjon om hvilke matkilder som var assimilert i vevet over en lengre periode. Prøvene ble samlet i en hekkekoloni på Marinheiros-øya i delstaten Rio Grande do Sul.
Amfibier utgjorde 52,1 % av den rekonstruerte byttemassen
Matrester fra kuhegre inneholdt hovedsakelig insekter, edderkopper og amfibier. Insekter forekom i alle de analyserte prøvene og var den viktigste byttedyrgruppen etter en kombinert diettindeks. Da forskerne beregnet den rekonstruerte massen av byttedyrene, utgjorde amfibier 52,1 % og insekter 27,4 % av dietten.
Stabile isotoper viste også amfibier som viktigste assimilerte matkilde
Modellene basert på stabile isotoper støttet betydningen av amfibier som næring. Anurer ble beregnet som den viktigste assimilerte matkilden for kuhegreungene, fulgt av landlevende insekter. Matrestene fra snøhegre var dominert av akvatiske byttedyr, mens isotopmodellen viste betydelige bidrag fra både anurer og akvatiske insekter. Natthegre hadde den bredeste og mest generalistiske isotopnisjen og utnyttet næring fra flere både akvatiske og landbaserte kilder.

De tre artene delte likevel enkelte ressurser. Kuhegrens isotopnisje overlappet med 73,8 % av natthegrens, men bare 17 % av snøhegrens. Forskerne fant dermed både overlapp og tydelige forskjeller i hvordan de tre artene utnyttet tilgjengelige næringsressurser.
Forfatterne konkluderer med at artene kan hekke sammen i samme koloni fordi de skiller lag i minst én viktig dimensjon av den økologiske nisjen. Forskjeller i byttedyr, næringshabitat og tidspunkt for næringssøk gjør at fuglene kan dele enkelte ressurser uten å bruke miljøet på nøyaktig samme måte.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.





