Kunstige vaderreir hadde lavere overlevelse og en annen predatorsammensetning enn naturlige reir i Estland
Kunstige reir hadde lavere overlevelse og tiltrakk en annen predatorsammensetning enn naturlige vaderreir i estiske kystenger. Studien sammenlignet 77 kunstige bakke-reir med fire vaktelegg med 182 naturlige reir av vipe (Vanellus vanellus) og sandlo (Charadrius hiaticula) gjennom to hekkesesonger.
De kunstige reirene skulle etterligne åpne vaderreir, samtidig som forskerne kunne kontrollere når og hvor reirene ble plassert. Viltkameraer ble brukt ved 33 kunstige og 34 naturlige reir for å identifisere predatorene.
Kunstige reir hadde lavere overlevelse i begge studieår
Naturlige reir hadde høyere daglig overlevelse enn kunstige reir både i 2020 og 2023, selv om forskjellens størrelse varierte mellom årene. Når de daglige ratene ble beregnet over en 27 dager lang eggleggings- og rugeperiode, var estimert overlevelse 4 % for kunstige mot 10 % for naturlige reir i 2020, og 1 % mot 26 % i 2023.
De to naturlig hekkende artene hadde omtrent lik gjennomsnittlig daglig reiroverlevelse. Hovedforskjellen gikk dermed mellom kunstige og ekte reir, ikke mellom vipe og sandlo.
En metodisk utfordring var reiralder. Kunstige reir kom inn i studien ved alder null, mens naturlige reir ble funnet på ulike stadier. Eldre naturlige reir så ut til å ha høyere daglig overlevelse når egglegging og ruging ble analysert samlet, men alderseffekten forsvant når bare rugeperioden ble analysert. Forfatterne behandler derfor reiralder som en mulig skjevhet, ikke som en forklaring som fjerner forskjellen mellom kunstige og naturlige reir.
Fuglepredatorer var langt viktigere ved kunstige reir
Kameraene registrerte 31 predasjonshendelser ved kunstige reir og 28 ved naturlige. Fugler sto for 42 % av den identifiserte predasjonen ved kunstige reir, men bare 11 % ved naturlige. Gråkråke og fiskemåke ble registrert ved kunstige reir, men ikke ved naturlige.
Ved naturlige reir dominerte pattedyrpredasjon tydeligere. Rødrev (Vulpes vulpes) var den vanligste identifiserte predatoren med ti hendelser, fulgt av gullsjakal med fire og grevling og ravn med to hver. Ytterligere ti predasjonshendelser ved naturlige reir kunne ikke knyttes til en bestemt predator.
En virkelig rugende fugl endrer predasjonssituasjonen
Flere forskjeller kan gjøre at kunstige reir fungerer annerledes enn ekte reir. Vakteegg skiller seg i størrelse og utseende fra vaderegg, små forskjeller i plassering kan påvirke synligheten, og kunstige reir mangler en voksen fugl ved reiret.
Den manglende voksne fuglen kan virke i begge retninger. En rugende fugl kan gjøre reiret lettere å finne, men kan også skjule eggene eller forsvare reiret aktivt. Viper jager ofte fuglepredatorer, mens sandlo i større grad er avhengig av å forbli lite synlig. Kunstige reir gjenskaper ingen av disse strategiene.
Forfatterne konkluderer med at kunstige reir ikke bør behandles som pålitelige erstatninger for naturlige vaderreir i våte kystenger når man skal beregne reiroverlevelse eller identifisere viktige predatorer. Bruk av kunstige reir alene kan særlig overvurdere betydningen av fuglepredatorer og dermed gi et skjevt grunnlag for økologiske tolkninger eller predatorforvaltning.
Annen forskning
Lignende nyheter
Satellitttelling registrerte 15,7 % færre elefanter enn flytelling i Botswana
En samtidig telling i Botswana registrerte 816 elefanter fra fly, men bare 688 synlige dyr i satellittbilder med…
Les saken →
Sildemåke utgjorde 73 % av måkene med pareser i Lisboa
En tiårig gjennomgang av måkeinnleggelser fra Lisboa og Setúbal viste at sildemåke dominerte blant fuglene med pareser, mens…
Les saken →
Videohalsbånd viste at GPS-metoder bare var rundt 70 % treffsikre på å oppdage kalving hos rein
Videohalsbånd på 160 voksne simler fra Porcupine- og Western Arctic-bestandene viste at to GPS-metoder bare var rundt 70…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.