Landskapsmodeller peker på bypendling hos kaier
Landskapsmodeller av vinterlige overnattingsplasser på Den iberiske halvøy peker på en ny form for pendling hos kaier: Fuglene kan tilbringe natten i urbane tilfluktssteder, men være avhengige av jordbruksmark og andre næringsområder om dagen. Mønsteret kan gjøre det mulig å utnytte omformede landskap, men også øke avstanden mellom trygghet og mat.
Kaie (Coloeus monedula) samler seg på felles overnattingsplasser utenfor hekketiden. Valget av slike steder kan ikke sees uavhengig av landskapet rundt. Fuglene må kunne nå egnede næringsområder, og antallet individer på en overnattingsplass kan avhenge av ressurser og vegetasjon på mer enn én romlig skala.
Iñigo Palacios-Martínez og kolleger undersøkte 232 vinterlige overnattingsplasser fra en koordinert telling i fastlands-Spania og Portugal. Studien ble publisert i Integrative Zoology 2. juni 2026. Forskerne brukte analyser på flere skalaer for å undersøke både hvor overnattingsplassene lå, og hvor mange kaier de rommet.
Forholdene ble sammenlignet på to nivåer. En finmasket modell beskrev nærmiljøet rundt overnattingsplassen i ruter på én ganger én kilometer. En bredere modell beskrev de viktigste næringslandskapene i ruter på 20 ganger 20 kilometer. Slik kunne forskerne spørre om egenskapene ved selve soveplassen var de samme som påvirket områdene fuglene kunne bruke til næringssøk på dagtid.
Urbane soveplasser og næringsområder
Urbane områder og sammensetningen av jordbrukslandskapet var viktige for hvor overnattingsplassene fantes. Byområder hadde en positiv sammenheng med forekomst av overnattingsplasser på den fine skalaen, mens jordbruksstrukturen bidro til å forme hvor egnet landskapet var som næringsområde på den bredere skalaen.
Egnethetsmodellene pekte ut byområder, jordbrukslandskap og elvedaler som de mest fordelaktige delene av Den iberiske halvøy. Disse natur- og landskapstypene kan gi ulike ressurser. Bebygde områder kan tilby relativt trygge steder om natten, mens åpne jordbruks- og beiteområder kan gi tilgang til mat.
Størrelsen på overnattingsplassene fulgte et noe annet mønster. Høy planteproduktivitet og tett vegetasjonsdekke var knyttet til færre kaier. Forfatterne tolker dette som tegn på at tilgangen til egnede næringsområder har stor betydning for hvor store samlingene blir. Et frodig landskap er ikke automatisk et bedre vinterlandskap for en fugl som leter etter mat på bakken, dersom vegetasjonen gjør næringen vanskeligere å nå.
Urbaniseringen hadde likevel to sider. Urbane trekk hang sammen med forekomsten av overnattingsplasser, men da de ble tatt med i egnethetsmodellene, ble det samlede arealet som ble vurdert som egnet, mindre. Resultatet antyder at byer kan tilby bestemte tilfluktssteder uten at hele det omformede landskapet blir gunstig.
Pendling mellom tilflukt og mat
På grunnlag av disse romlige sammenhengene foreslår forskerne at kaiene bruker en form for bypendling. Fuglene kan skille funksjonene i det daglige landskapet ved å bruke urbane steder som trygge nattkvarterer og bevege seg ut i jordbruks- eller beiteområder for å finne mat. Studien fulgte ikke enkeltfuglers reiser. Pendlingen er derfor en slutning fra fordelingen av overnattingsplasser og modellert miljøegnethet, ikke en direkte måling av hver fugls rute.
Dersom trygge soveplasser og gode næringsområder blir stadig mer adskilt, kan fuglene måtte fly lengre hver dag. Forfatterne mener at den økte kostnaden ved å balansere tilflukt og mat i menneskepåvirkede landskap kan bidra til ustabilitet i bestander av en art som fremdeles regnes som vanlig.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.