Hopp til innhold

Bare hos lomvi på Hjelmsøya hang større loddelandinger om våren sammen med lavere voksenoverlevelse

Common murre on Hornøya, Norway
Naturvern · Forvaltning

En studie publisert 16. juni 2026 undersøkte om forvaltningen av loddefisket i Barentshavet opprettholder tilgangen på lodde (Mallotus villosus) innenfor økologisk trygge grenser for sjøfugler. Forskerne kombinerte langsiktige estimater av voksenoverlevelse fra merking og senere gjenobservasjoner med sporingsdata, ilandførte loddemengder, byttedyrmengder og havoverflatetemperatur for åtte hekkebestander av fire arter: lunde (Fratercula arctica), polarlomvi (Uria lomvia), lomvi (Uria aalge) og krykkje (Rissa tridactyla). Voksenoverlevelse er særlig viktig hos langlivede sjøfugler fordi selv moderate, vedvarende endringer kan få stor betydning for bestandsutviklingen.

Bare Hjelmsøya-lomvien viste en direkte negativ fiskerikobling

En direkte negativ sammenheng mellom ilandførte loddemengder om våren og voksenoverlevelse gjennom vinteren fikk støtte i bare én av de åtte bestandene: lomvi som hekker på Hjelmsøya. Usikkerheten rundt estimatet støttet fortsatt en negativ sammenheng framfor liten eller ingen effekt. Sjøfuglene fra Hjelmsøya hadde også særlig stort geografisk overlapp med viktige områder for loddefiske før hekkesesongen, blant annet rundt 85 % overlapp med fiskesone 12 og 50 % med sone 4. Dette geografiske sammenfallet gjør direkte konkurranse om lodde mer plausibel der, men studien er fortsatt en observasjonsanalyse av samvariasjon mellom år og ikke et eksperiment.

Andre kolonier viste andre sammenhenger mellom byttedyr og fiske

Det bredere mønsteret var mer sammensatt. Hos lomvi på Hornøya var større loddemengder om høsten forbundet med høyere voksenoverlevelse, mens en direkte negativ effekt av vårens landinger ikke fikk støtte. Hos polarlomvi på Bjørnøya var vårens loddelandinger i stedet positivt forbundet med overlevelse. Dette betyr ikke at fisket forbedret overlevelsen: i forvaltningssystemet i Barentshavet blir landingene størst i år med stor loddebestand, slik at landingsmengden også inneholder informasjon om gode loddeår. Sammenhenger mellom lodde, krill, andre byttedyr, temperatur og overlevelse varierte mellom lunde, polarlomvi og krykkje, noe som viser at det samme næringsnettet kan slå forskjellig ut mellom kolonier avhengig av arealbruk og næringsøkologi.

Forfatterne tolker fraværet av utbredte negative overlevelseseffekter som tegn på at dagens føre-var-baserte loddeforvaltning så langt har begrenset negative virkninger på de undersøkte sjøfuglene under dagens miljøforhold. Fisket stenges når loddebestanden faller under forvaltningens referansepunkt. De understreker samtidig at analysen gjelder variasjon mellom år under dagens forvaltningsregime og ikke fanger opp de samlede konsekvensene av en langvarig bestandskollaps hos lodde eller framtidig klimadrevet omstrukturering av næringsnettet i Barentshavet.

Kilder og bildekreditering

  1. Layton-Matthews, K., Lindstrøm, U., Eriksen, E., Ballesteros, M., Barrett, R. T., Erikstad, K. E., Systad, G. H., Strøm, H., & Reiertsen, T. K. (2026). Seabird survival as indicator of sustainable capelin fishery management. ICES Journal of Marine Science, 83(6), fsag097. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsag097Primary peer-reviewed open-access research article, published 16 June 2026 under CC BY 4.0. The study integrated long-term adult-survival data from eight breeding populations of Atlantic puffin, thick-billed murre, common murre and black-legged kittiwake with tracking, capelin landings, prey abundance and sea-surface temperature. A direct negative association between spring capelin landings and adult survival was supported only for common murres at Hjelmsøya.

Bilde: Sindre Skrede / NRK Natur — lomvi (Uria aalge) på Hornøya ved Vardø i Norge, fotografert 1. mai 2016 for Fuglefjellet-prosjektet; Flickr / Wikimedia Commons; representativt bilde fra en av de faktiske studiekoloniene, ikke et identifisert studiedyr; beskåret til 16:9 · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Lomvi Uria aalge Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.