Lomvier hadde høyere kvikksølv i blodet i 2022 samtidig som næringssøket flyttet nærmere land og havbunnen
Voksne lomvier (Uria aalge) som fostret unger i St. Lawrence-bukta hadde markant høyere konsentrasjoner av kvikksølv i de røde blodcellene i 2022 enn i 2021. Samme år endret fuglene hvordan og hvor de søkte næring: de spiste på et høyere trofisk nivå, brukte mer kystnære og bentiske — havbunnstilknyttede — leveområder, dykket grunnere og søkte næring nærmere både land og havbunnen.
Forskerne kombinerte målinger av kvikksølv i røde blodceller med GPS-sporing, tids- og dybdemålere og analyser av stabile isotoper gjennom de to hekkesesongene. Røde blodceller gjenspeiler forholdsvis nylig kvikksølveksponering gjennom kosten. GPS viste hvor fuglene beveget seg, mens tids- og dybdemålerne registrerte dykkingen.
Kvikksølv i blodet var tydelig høyere i 2022
Konsentrasjonen av kvikksølv i røde blodceller lå mellom 0,388 og 0,720 µg/g våtvekt i 2021 og mellom 0,774 og 1,12 µg/g i 2022. Årsintervallene overlappet ikke, og analysen støttet en tydelig forskjell mellom årene.
Studien viser dermed at kvikksølveksponeringen i den samme hekkebestanden kan variere betydelig mellom to påfølgende ungeperioder, i stedet for å ligge på et stabilt bakgrunnsnivå.
Næringssøket skiftet mot kystnære og bentiske næringsnett
Sporingsdataene viste at lomviene søkte næring nærmere land og havbunnen i 2022 og dykket grunnere. Stabile isotoper støttet uavhengig det samme økologiske skiftet. Et høyere nitrogenisotopsignal tydet på næring høyere i næringskjeden, mens karbon- og svovelisotopene var forenlige med større bruk av kystnære og bentiske næringsnett.
Stabile isotoper er kjemiske signaturer som bygges inn fra maten fuglene spiser. De identifiserer ikke hvert enkelt byttedyr direkte, men kan vise overordnede forskjeller i trofisk nivå og næringshabitat og utfyller den detaljerte informasjonen fra sporingsutstyret.
Kystnært næringssøk ble ikke bevist som eneste årsak
De høyere kvikksølvnivåene og skiftet i næringssøk skjedde samme år, men studien viser ikke at det å søke nærmere land alene forårsaket økningen. Forfatterne tolker eksponeringen i 2022 som et mulig resultat av både endringene i trofisk nivå og habitatbruk og variasjon mellom år i hvor mye kvikksølv som var miljømessig tilgjengelig i næringsnettet.
Resultatene viser dermed stor variasjon mellom år i eksponeringen for et miljøgiftstoff. Ved å kombinere blodmålinger med bevegelser, dykking og isotoper blir det lettere å skille endringer i rovdyrets næringsøkologi fra bredere miljøendringer når man skal forstå hvorfor kvikksølveksponeringen øker eller synker mellom år.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.