Lokalt klekkede unge løvsangere gikk tilbake 74 % i ringmerkingsdata fra Gotland
En 35 år lang serie med standardisert ringmerking ved Sundre fågelstation sør på Gotland viser en kraftig nedgang i lokalt klekkede unge løvsangere. I 2016–2024 var antallet førsteårsunger som kunne regnes som lokale, 74 % lavere enn i 1990–2006. Studien ble publisert i Ornis Svecica 31. august 2026 og gjelder den sørlige underarten Phylloscopus trochilus trochilus.
Mytestadiet skilte lokale ungfugler fra trekkfugler
Ringmerkingen foregikk fra 25. juli til 15. september hvert år fra 1990 til 2024. Unge løvsangere skifter deler av ungfugldrakten før sitt første høsttrekk, og fugler i tidlige mytestadier 0–4 er fortsatt i lokale spredningsbevegelser. På Gotland kan disse derfor brukes som en indikator på unge produsert i den omkringliggende hekkebestanden, mens fugler i senere mytestadier også omfatter trekkfugler som kommer nordfra.
Gjennom hele serien ble det i gjennomsnitt registrert 317 førsteårsunger årlig i mytestadium 0–4, med en variasjon fra 50 til 591. Gjennomsnittet var 431 fugler i 1990–2006, men bare 112 fra 2016 og framover. Også selve hekkebestanden har gått tilbake: data fra Svensk fågeltaxering som forfatterne viser til, tilsier en nedgang på 34 % på Gotland mellom 1998 og 2022. Forskerne undersøkte derfor også om de årlige ungfugltallene lå høyere eller lavere enn forventet ut fra den langsiktige nedgangen når de sammenlignet dem med været.
Varmere ruge- og reirungeperioder hang sammen med færre unger
Høyere temperatur under rugingen og reirungeperioden hang sammen med færre lokalt produserte førsteårsunger, mens temperaturen etter at ungene hadde forlatt reiret ikke viste noen tydelig sammenheng. Nedbør viste heller ingen tydelig sammenheng med antallet. Temperaturen i reirungeperioden var særlig høy de siste årene: fra 2016 og framover, med unntak av 2024, var gjennomsnittet 16,3 °C mot 14,0 °C i 1990–2015. I alle de åtte varmeste årene var antallet ungfugler lavere enn forventet i sammenligningen for reirungeperioden.
Flaskehalsen ser ut til å ligge før utflyging
Kroppsvekten hos overlevende ungfugler i mytestadium 4 gikk ikke ned gjennom studieperioden. Forfatterne legger derfor den viktigste flaskehalsen tidligere, under rugingen og reirungeperioden, snarere enn etter at ungene har forlatt reiret. De diskuterer flere mulige mekanismer, blant annet mindre tilgang på insektføde, dårligere samsvar mellom ungenes matbehov og insektforekomsten og temperaturrelaterte forskyvninger i tidspunktet for hekking og myting. Den underliggende mekanismen er ennå ikke avklart.
Løvsanger er en langdistansetrekker, og den sørlige underarten overvintrer i Vest-Afrika sør for Sahara. Forhold under trekk og overvintring kan derfor også påvirke bestandsutviklingen. Forfatterne beskriver den bredere tilbakegangen som sammensatt, men dataene fra Gotland viser at lavere lokal ungeproduksjon – særlig i varme hekkesesonger – er en viktig del av mønsteret.
Bestand & status
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.