Hopp til innhold

Aksishjort og indiamuntjak med stressrelatert muskelskade hadde høyere nivåer av muskelenzymet CK

Chital standing in Ranthambore National Park, India
Forskning · Fysiologi

En feltstudie i Madhya Pradesh undersøkte biokjemiske tegn på anstrengelsesmyopati hos 26 frittlevende aksishjorter (Axis axis) og sju indiamuntjaker (Muntiacus vaginalis) under behandling eller rehabilitering. Primærartikkelen bruker den bredere betegnelsen Muntiacus muntjak om muntjaken.

Anstrengelsesmyopati, også kalt fangstmyopati, er en ikke-infeksiøs metabolsk lidelse der kraftig fysisk anstrengelse og stress kan skade skjelettmuskulaturen. Oksygenmangel og laktacidose kan bidra til skade på muskelfibrene og i alvorlige tilfeller nekrose. Dyrene i studien hadde vært utsatt for blant annet traumer, trafikkulykker, hundeangrep, fangst, fastholding eller transport — situasjoner som kan bidra til denne stressreaksjonen.

CK, LDH og AST viste ulike mønstre

Forskerne målte tre serumenzymer som brukes som markører for muskelskade: kreatinkinase (CK), laktatdehydrogenase (LDH) og aspartataminotransferase (AST). CK var tydelig høyere hos berørte dyr av begge arter. LDH var høyere hos berørte aksishjorter, mens forskjellen hos indiamuntjak var usikker. AST var også høyere hos begge arter, men forskjellene var ikke tydelige nok til å skilles sikkert fra variasjonen i prøvene.

Forfatterne vurderer likevel alle tre enzymene som nyttige når de tolkes sammen med sykehistorie og kliniske tegn, og framhever LDH som en særlig nyttig samlet indikator på muskelskade under disse feltforholdene.

Håndteringen kan selv påvirke den fysiologiske responsen

Enzymverdiene er ikke en selvstendig diagnose. CK, LDH og AST endrer seg i ulikt tempo etter muskelskade, og tidspunktet for blodprøvetaking kan derfor påvirke nivåene som måles. Forfatterne påpeker også at fastholding og behandling i seg selv kan gi ekstra stress og bidra til endringer i muskelenzymene.

Dette er særlig relevant under redning av ville dyr: forfølgelse, hundeangrep, uheldig fastholding og transport var blant situasjonene knyttet til muskelskade hos dyrene i studien. Forfatterne mener derfor at biokjemisk overvåking kan støtte den kliniske vurderingen, samtidig som håndtering og transport bør gjennomføres med minst mulig belastning for å redusere risikoen for anstrengelsesmyopati.

Kilder og bildekreditering

  1. Rokde, A., Swamy, M., Jadav, K., & Sharman, K. (2026). Serum Biochemical Alterations Associated with Exertional Myopathy in Free-ranging Spotted Deer (Axis axis) and Barking Deer (Muntiacus muntjak). Indian Journal of Animal Research. https://doi.org/10.18805/IJAR.B-5654Primary full-text article first published online 14 January 2026. The source uses Muntiacus muntjak; Wildlife Vagabond uses the current Northern Red Muntjac name and Muntiacus vaginalis. The study assessed 26 chital and seven muntjacs during rehabilitation and compared CK, LDH and AST in affected and unaffected animals.

Bilde: © Giles Laurent, gileslaurent.com / Wikimedia Commons — vill aksishjort i Ranthambore nasjonalpark i India; representativt bilde, ikke et dyr fra studien · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Aksishjort Axis axis Utforsk arten Indiamuntjak Muntiacus vaginalis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.