DNA-metabarkoding fant 15 virveldyrarter i dietten til dhole i Tadoba
En studie fra 2026 brukte DNA-metabarkoding til å undersøke dietten hos dhole (Cuon alpinus) i Tadoba Andhari Tiger Reserve i det sentrale India og påviste 15 virveldyrarter i 169 genetisk bekreftede ekskrementprøver samlet i monsun- og vintersesongen. Ville byttedyr dominerte dietten, mens tamstorfe og bøffel bare ble påvist i små mengder.
DNA-metabarkoding identifiserer føde ved å hente DNA fra avføring, kopiere opp en kort genetisk markør og sammenligne sekvensene med referansedatabaser. Forskerne brukte også et blokkerende oligonukleotid som skulle hindre at store mengder dhole-DNA ble kopiert opp, slik at mer av sekvenseringen kunne brukes på DNA fra byttedyr.
Aksishjort og sambar dominerte begge dietmålene
Forskerne beskrev dietten med to utfyllende mål. Forekomstfrekvens, FOO, er andelen ekskrementprøver der DNA fra et byttedyr i det hele tatt ble påvist. Aksishjort (Axis axis) forekom i 70,4 % av prøvene og sambar (Rusa unicolor) i 66,9 %, fulgt av indiamuntjak (Muntiacus vaginalis; oppført som M. muntjak i studien) med 55,6 %, indiahare (Lepus nigricollis) med 30,8 %, villsvin (Sus scrofa) med 26,6 % og firehornantilope (Tetracerus quadricornis) med 11,2 %.
FOO viser hvor regelmessig en byttedyrart dukker opp i ekskrementene, men måler ikke direkte hvor mye kjøtt arten bidro med. Et lite byttedyr kan forekomme i mange prøver uten å gi like mye biomasse som et stort klovdyr.
Det andre målet, relativ andel DNA-avlesninger (RRA), er andelen av sekvensene fra byttedyr som ble tilordnet hver art. Aksishjort utgjorde 33,1 % av avlesningene, sambar 25,9 %, indiahare 14,5 % og villsvin 10,8 %. Indiamuntjak og firehornantilope utgjorde 5,1 % hver, mens alle øvrige påviste byttedyr lå under 1 %.
RRA kan i noen tilfeller ligge nærmere den relative mengden føde enn ren forekomst, men er heller ikke et direkte mål på biomasse. Ulike vev fordøyes forskjellig, DNA kan bevares ulikt, og PCR kan kopiere opp DNA fra enkelte arter mer effektivt enn fra andre. De to målene gir derfor best mening når de tolkes sammen.
Dietten var bredere i monsunperioden
Diettens sammensetning varierte mellom årstider og deler av reservatet. Prøvene fra monsunperioden hadde bredere og mer variable byttedyrprofiler, mens vinterprøvene var mer ensartede og sterkere dominert av store byttedyr. Prøver fra den beskyttede kjernesonen hadde også bredere diettprofiler enn prøver fra buffersoner med mer blandet arealbruk.
Studien viser ikke alene om forskjellene skyldtes byttedyrtetthet, sesongmessig tilgjengelighet eller endret jaktatferd. Forfatterne tolker mønstrene som forenlige med sesongmessige begrensninger under næringssøk, habitatkvalitet og tilgang på ville byttedyr.
Tamme byttedyr bidro svært lite
Tamstorfe og tam bøffel forekom bare sjelden i begge dietmålene. Den sterke dominansen av ville klovdyr viser derfor at dhole i Tadoba i hovedsak var avhengige av et vilt byttedyrgrunnlag gjennom de undersøkte sesongene.
Studien testet samtidig en forenklet prøvetakingsmetode der små mengder ekskrement ble lagt direkte i lyseringsbuffer. Metoden ga mer brukbart DNA fra dietten og mindre oppkopiering av dhole-DNA enn når større ekskrementprøver ble lagret i silika.
Økologisk understreker resultatet betydningen av å opprettholde varierte bestander av ville byttedyr i og rundt viktige dholeområder. Studien viser også hvorfor metabarkoding bør tolkes med flere dietmål: forekomst i mange prøver og andel av DNA-avlesningene beskriver beslektede, men ikke identiske sider av dietten.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.