Hopp til innhold

Rådyr var mer vaktsomme i menneskepåvirkede landskap

Male roe deer looking toward the observer in northern Italy

Rådyr (Capreolus capreolus) i sterkt omformede landskap i Nordvest-Italia brukte mer tid på å holde utkikk etter fare enn dyr i mer naturlige områder, viser en toårig feltstudie. Stabil forekomst av ulv (Canis lupus) var derimot ikke forbundet med en målbar økning i vaktsomheten under de undersøkte forholdene.

Forskerne samlet atferdsdata fra desember 2020 til november 2022 i sju områder som varierte i landskapsstruktur, jaktforvaltning og forekomst av ulv. To landskap var dominert av naturlig skog, to besto av en blanding av skog og dyrket mark, og tre var hovedsakelig jordbrukslandskap med små og spredte skogholt. Fire områder hadde stabile ulveflokker, mens ulv var fraværende eller bare forekom sporadisk i de tre andre.

Forskergruppen kombinerte viltkameraer med direkte observasjoner og klassifiserte dyrenes atferd fra video. Beiting utgjorde 42,3 % av observasjonstiden og var den vanligste aktiviteten. Alarm- og vaktsomhetsatferd utgjorde 21,7 %. I to intensivt dyrkede områder brukte rådyrene litt mer tid på alarmatferd enn på beiting.

Vaktsomheten var lavere i naturlige landskap og større grupper

Rådyr var mindre vaktsomme i naturlige og blandede landskap enn i de mest omformede landskapene. Forfatterne tolker dette som en forskjell i opplevd risiko. Tett og sammenhengende skog gir skjul, mens åpent jordbruksland eksponerer dyrene og er knyttet til forutsigbar menneskelig aktivitet og sesongvise endringer i plantedekket.

Vaktsomheten til hvert enkelt dyr sank også når gruppen ble større. Det samsvarer med gruppestørrelseseffekten: Når flere dyr kan oppdage en trussel, kan hvert individ bruke mindre tid på å speide og mer tid på å spise.

Direkte observasjoner registrerte mer vaktsomhet enn viltkameraene. Forskerne vurderte om observatørene kunne ha påvirket dyrene, men rådyr som tydelig reagerte på dem ble utelatt, og vaktsomheten avtok ikke med avstanden til observatøren. Forfatterne mener derfor at forskjeller i hvor åpne leveområdene var ved de to metodene, sannsynligvis forklarer mye av mønsteret.

Stabil ulveforekomst, jaktområde mot verneområde og avstand til dyrket mark, naturlige åpne arealer og tettsteder hadde ingen målbar effekt på vaktsomheten i sluttanalysen. Resultatet betyr ikke at ulv var uviktig for rådyr. Forfatterne foreslår at dyrene kan møte en uforutsigbar predator med andre strategier, som å bruke tett vegetasjon eller unngå risikofylte steder og tidspunkter, i stedet for å opprettholde høyere vaktsomhet hele dagen. Slik mulig romlig eller tidsmessig unngåelse ble ikke målt direkte i studien.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.