Kjøttmeisunger hadde vanligvis høyere metalleksponering ved industri- og bylokaliteter

Kjøttmeisunger var som regel utsatt for mer metaller i industri- og byområder enn på sammenlignbare landlige lokaliteter, men mønstrene i tarmbakterier, vekst og utflyging var svært forskjellige mellom seks europeiske lokalitetspar. Studien ble publisert på nett i Environmental Research 12. februar 2026 og fant at de biologiske mønstrene knyttet til metallforurensede miljøer var sterkt avhengige av lokaliteten.
Metaller og metalloider kommer inn i økosystemene fra gruver, smelteverk, trafikk og annen menneskelig aktivitet. Noen grunnstoffer er nødvendige i små mengder, men skadelige ved høye konsentrasjoner, mens andre kan være giftige allerede ved forholdsvis lav eksponering. Insektetende fugler kan ta opp stoffene gjennom byttedyr, jordpartikler og annet materiale i omgivelsene. Tarmmikrobiotaen – mikroorganismene som lever i fordøyelseskanalen – har samtidig fått økt oppmerksomhet som en mulig forbindelse mellom miljøforurensning og dyrenes tilstand.
Lyydia Leino og kolleger studerte kjøttmeis (Parus major) i seks parvise områder i Europa. Hvert par besto av en landlig referanselokalitet og et industri- eller byområde. Lokalitetene lå ved Antwerpen, Figueira da Foz, Harjavalta, Malmö, Murcia og Praha og omfattet miljøer påvirket av et kobber- og nikkelsmelteverk, et metallurgisk anlegg, en cellulosefabrikk, en blygruve og byutvikling.
Forskerne samlet avføringsprøver fra unger i 191 kull i hekkesesongen 2022. De brukte en DNA-basert 16S rRNA-metode for å beskrive bakteriesamfunnet i tarmen og målte konsentrasjonene av 18 grunnstoffer. Hovedanalysene omfattet ni metaller og metalloider: kadmium, sink, arsen, bly, kobber, selen, krom, jern og nikkel. Forskerne registrerte også vekst, kroppsmasse, kullstørrelse og utflyging.
De fleste industri- og bylokalitetene hadde høyere metalleksponering
Ungene i industri- og byområdene hadde høyere metalleksponering enn ungene på de parvise landlige lokalitetene i de fleste områdene. Unntaket var lokaliteten ved en cellulosefabrikk, der retningen var motsatt. Forurensningsprofilene varierte også kraftig mellom land og typer industri, slik at den samme overordnede betegnelsen rommet svært forskjellige kombinasjoner av grunnstoffer.
Tarmbakterier og utflyging viste ulike mønstre mellom lokalitetene
Andelen harde, ugjennomtrengelige flater som veier og bygninger forklarte lite av variasjonen i de fleste målene på tarmbakteriene. Den bredere sammenligningen mellom hvert industri- eller byområde og det landlige motstykket fanget opp tydeligere forskjeller, men de var ikke like fra sted til sted.
De biologiske forskjellene var konkrete. Antallet flygedyktige unger var signifikant lavere ved industri-/bylokalitetene i Harjavalta og Malmö, mens relativ kroppsmasse var signifikant lavere bare ved industriområdet i Figueira da Foz. Bakteriesammensetningen skilte seg mellom industri-/byområdet og det landlige referanseområdet ved fem av de seks lokalitetene.
Noen bakteriegrupper hang sammen med både metallbelastning og ungeprestasjon
Forskerne fant også bestemte bakteriegrupper som hang sammen både med metallnivåer og med hvordan ungene klarte seg. Actinobacteria var mindre tallrike når den samlede belastningen av kadmium, sink, arsen, bly, kobber og selen var høyere, og større forekomst av gruppen hang samtidig sammen med flere flygedyktige unger. Firmicutes viste motsatt mønster: gruppen økte med den samme metallbelastningen og hang sammen med færre flygedyktige unger.
Synergistetes var mindre tallrike ved høyere nivåer av krom, jern og nikkel og hang samtidig sammen med høyere relativ kroppsmasse. Sphingomonadales var positivt knyttet til både antall flygedyktige unger og relativ kroppsmasse, men sammenhengen med metallbelastningen var svakere og nådde ikke vanlig statistisk signifikans.
Studien var observasjonell og kan derfor ikke vise at metalleksponering forårsaket endringene i bakteriesamfunnet, eller at endringer i tarmbakteriene forårsaket forskjellene i ungeutvikling. Habitatkvalitet, kosthold og andre miljøforskjeller kan også bidra, og årsaksretningen kan i noen tilfeller gå motsatt vei. Hovedresultatet er at metalleksponering, tarmbakterier og ungeutvikling varierte sammen på ulike måter fra sted til sted, ikke at én felles mekanisme ble påvist på tvers av Europa.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



