Hopp til innhold

Mislykket hekking hang sammen med tidligere trekk hos sørlige storspover

Eurasian curlew flying against the sky
Forskning · Økologi

GPS-sporing av 80 storspover av nominatformen (Numenius arquata arquata) som hekker i Storbritannia viser at tidspunktet for trekket henger tett sammen med både geografi og hekkesuksess. Fuglene ble fulgt over 703 kilometer fra Sør-England nordover til Skottland.

Storspover som hekket lenger nord forlot vinterområdene tidligere om våren, men dro senere fra hekkeområdene etter hekkesesongen. Til tross for disse forskjellene kom fugler fra ulike breddegrader tilbake til hekkeområdene omtrent samtidig. Hekkebreddegrad hang også sammen med forskjeller i trekkdistanse, varighet og hastighet. Kjønnsforskjellene fulgte et mer konkret mønster: hannene dro fra vinterområdene rundt sju dager tidligere enn hunnene før hekkingen, mens hunnene forflyttet seg omtrent 4,9 kilometer per dag raskere enn hannene etter hekkingen. Den samlede trekkdistansen og -varigheten skilte seg derimot ikke tydelig mellom kjønnene.

Mislykkede hekkefugler forlot hekkeområdene tidligere

Etter hekkingen forlot fugler som lyktes med å få fram unger hekkeområdene i gjennomsnitt åtte dager senere enn fugler der hekkingen mislyktes. Sammenhengen var særlig tydelig i de sørlige bestandene, der hekkesuksessen var lavere og mislykkede hekkefugler ofte startet trekket tidligere.

Været hang sammen med forskyvninger rundt ellers stabile individuelle trekkmønstre

De enkelte fuglene var samtidig ganske stabile i tidspunktet for trekket fra år til år, mens lokale værforhold hang sammen med forskyvninger i både avreise og ankomst. Varmere vær hang sammen med tidligere vårtrekk, mens varmere, våtere og roligere forhold var knyttet til senere bevegelser etter hekkingen.

Forskerne konkluderer med at hekkesuksess er en av faktorene som påvirker tidspunktet for trekket. De påpeker at geografiske forskjeller i hekkesuksess, påvirket av arealbruk, forvaltning og klimaendringer, kan gi systematiske forskjeller i når storspovene trekker.

De framhever også at slike forskjeller i tidspunkt kan påvirke habitatbruken senere i årssyklusen, med mulige følger for tilgangen på egnede leveområder, bestandsutvikling og vern.

Kilder og bildekreditering

  1. Bründl, A. C., Heward, C. J., Franks, S. E., Burrell, R. A., Ewing, H., Rivers, E. M., Scott, D., Potts, P. M., Bowgen, K. M., & Hoodless, A. N. (2026). Latitudinal variation in seasonal migration of Eurasian curlews Numenius a. arquata breeding in Great Britain: breeding failure advances departure timing in southern populations. Movement Ecology. https://doi.org/10.1186/s40462-026-00683-5Open-access peer-reviewed study, published 23 July 2026; CC BY 4.0

Bilde: Alun Williams333 — storspove fotografert i Storbritannia; illustrasjonsbilde, ikke en GPS-merket fugl fra studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Storspove Numenius arquata Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.