Modeller estimerte bredere områdebruk i regntiden og høyere løvetetthet i tørketiden i Nairobi nasjonalpark

En studie fra 2026 av løve (Panthera leo) i Nairobi nasjonalpark fant tydelige sesongforskjeller i hvordan dyrene brukte det lille verneområdet ved Kenyas hovedstad. Den beregnede løvetettheten inne i parken var høyere i to undersøkelser fra tørketiden, mens løvenes beregnede områdebruk var langt bredere i undersøkelsen fra regntiden.
Forskerne brukte romlig eksplisitte fangst–gjenfangstmodeller basert på gjentatte søk etter individuelt gjenkjennelige løver. Løvene ble blant annet identifisert fra de unike mønstrene av kinnskjeggprikker. Ved å kombinere hvor de samme individene ble registrert igjen med hvor mye søkeinnsats som var lagt ned i ulike deler av parken, kunne modellen beregne både lokal tetthet og hvor bredt registreringene av hvert individ var fordelt i landskapet. De sammenlignet tre undersøkelser: én fra regntiden i 2018 og to fra tørketiden i 2021 og 2022. Feltmannskap og praktisk gjennomføring varierte mellom undersøkelsene, slik at forskerne også kunne teste om en fleksibel overvåkingsmetode kunne gi sammenlignbare økologiske beregninger.
Løvene brukte et bredere område i regntidsundersøkelsen
Den beregnede tettheten av løver eldre enn ett år inne i parken var 18,5 dyr per 100 km² i regntiden i 2018. I tørketiden var den 26,9 per 100 km² i 2021 og 27,7 per 100 km² i 2022. Samtidig var modellens bevegelsesparameter langt større i regntiden: 3,4 km mot 1,4 km i begge tørketidsundersøkelsene. Parameteren er ikke et mål på hvor langt en løve faktisk gikk. Den beskriver hvor bredt registreringene typisk lå rundt det beregnede sentrumet for individets områdebruk, slik at en høyere verdi betyr at løvene brukte et større område under undersøkelsen.
Høyere tetthet i tørketiden betydde ikke at bestanden hadde økt
Forfatterne understreker at forskjellene ikke skal tolkes som at løvebestanden økte mellom undersøkelsene. Mønsteret stemmer i stedet med den kjente sesongøkologien i Nairobi nasjonalpark. I tørketiden samler store planteetere seg inne i parken, og løvene blir også mer konsentrert der. Når regnet kommer, sprer planteeterne seg sørover utenfor parkgrensen, og løvene utvider bevegelsene sine etter byttedyrene.
De beregnede sentrene for løvenes områdebruk lå også mer samlet mot den åpne sørlige parkgrensen i regntiden. Forfatterne kobler denne sesongforskyvningen til tidligere dokumentasjon på at menneske–løve-konflikt oftere topper seg når løvene beveger seg ut i nærliggende lokalsamfunn og møter husdyr.
Studien omfattet én undersøkelse i regntiden og to i tørketiden, og forfatterne påpeker derfor at flere gjentatte sesongundersøkelser trengs for å skille sesongeffekter sikkert fra forskjeller mellom år. Likevel konkluderer de med at fleksibel, romlig fangst–gjenfangst-overvåking kan gi nyttig kunnskap om endringer i tetthet og områdebruk når undersøkelsene utformes og analyseres innenfor et konsekvent rammeverk.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



