Hopp til innhold

Ni PFAS-forbindelser ble påvist i de fleste finske kvinandeggprøvene

Two common goldeneye eggs from a Finnish museum collection
Naturvern · Trusler

En masteroppgave fra Åbo Akademi i 2026 fant per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) i uklekkede kvinandegg (Bucephala clangula) fra Finland. Av 19 undersøkte PFAS-forbindelser ble ni påvist i mer enn 60 % av de analyserte prøvene.

Studien sammenlignet egg fra flere steder og år. Den regionale analysen omfattet 20 egg hver fra Kuopio, Helsinki og Seinäjoki. Oppgaven brukte også 30 egg fra Kuopio i en femårig tidsanalyse. Seinäjoki hadde det høyeste gjennomsnittlige PFAS-nivået av de tre områdene, med rundt 176 ng/g, mens Kuopio-serien hadde sitt høyeste årsgjennomsnitt i 2022, med rundt 139 ng/g. Høyere konsentrasjon betyr at mer PFAS var overført fra hunnen til egget, men oppgaven fastsatte ingen giftighetsgrense som viser at disse nivåene forårsaket at embryoene døde.

De enkelte forbindelsene fulgte ikke helt samme mønster. PFOS og MeFOSAA, to av PFAS-forbindelsene som ble målt, viste signifikante geografiske forskjeller mellom enkelte studieområder, og PFOS var også signifikant høyere i Kuopio-egg fra 2020 enn i egg fra 2021. Resultatene støtter dermed oppgavens konklusjon om at forekomsten av PFAS i kvinandegg varierte både mellom steder og over tid.

Forskeren brukte også høyoppløselig mikro-CT til å undersøke innsiden av hvert egg uten først å åpne det og klassifisere hvor langt embryoet hadde utviklet seg før de kjemiske analysene. Eggene ble delt i fire utviklingsklasser, slik at forskeren kunne teste om PFAS-konsentrasjonen endret seg systematisk med fosterutviklingen. Selv om den seneste utviklingsklassen hadde høyest gjennomsnittlig PFAS-konsentrasjon, var forskjellene mellom utviklingsklassene ikke meningsfulle. I praksis inneholdt altså ikke egg med mer utviklede embryoer konsekvent mer PFAS enn egg der utviklingen hadde stoppet tidligere. Oppgaven konkluderer derfor med at PFAS-akkumuleringen i eggene i stor grad var uavhengig av utviklingsstadiet i dette materialet.

Samlet dokumenterer studien at flere PFAS-forbindelser ble overført fra hunnen til kvinandegg i Finland. Eksponeringen var ikke ensartet; det tydeligste mønsteret var variasjon mellom steder og år.

Kilder og bildekreditering

  1. Eshun, E. (2026). Assessing Per- and Polyfluoroalkyls (PFAS) in Goldeneye (Bucephala clangula) Eggs using Computerised Tomography Imaging and Ecotoxicological Studies.Master’s thesis repository record. The permanent URN is URN:NBN:fi-fe2026060564336; Finland’s National Library documents that the suffix of fi-fe NBN identifiers is formed from the generation date plus a running number, making 5 June 2026 the earliest documentable repository date. The thesis includes regional egg material from Kuopio, Helsinki and Seinäjoki plus a five-year temporal series from Kuopio.

Bilde: Roger Culos / Muséum de Toulouse – to museumseksemplarer av kvinandegg fra samme kull, samlet i Kärsämäki i Finland 16. mai 1935; fotografert 27. september 2018. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Representativt bilde av kvinandegg; ikke eggene som ble analysert i PFAS-oppgaven fra 2026. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kvinand Bucephala clangula Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.