Oppdrettsrev viste sterkere genetisk erosjon enn isolerte skotske rødrever
En populasjonsgenetisk studie av rødrev (Vulpes vulpes) sammenlignet tre svært forskjellige situasjoner: frittlevende rever i Belarus, en geografisk isolert vill bestand i Skottland og oppdrettsrev som har vært utsatt for langvarig menneskestyrt seleksjon. Forskerne brukte STR-markører – korte og svært variable, repeterte områder i DNA – til å sammenligne genetisk mangfold og bestandsstruktur.
Ville belarusiske rever beholdt høyt genetisk mangfold
De ville belarusiske revene hadde høyt allelmangfold og en estimert effektiv bestandsstørrelse på 694. Effektiv bestandsstørrelse er et genetisk mål på hvor mange individer som i praksis bidrar med gener til senere generasjoner, og er derfor ikke det samme som en enkel telling av alle dyr i bestanden.
Geografisk isolasjon reduserte mangfoldet moderat i Skottland
Den skotske bestanden viste et moderat tap av genetisk mangfold etter langvarig geografisk isolasjon. Den estimerte effektive bestandsstørrelsen var 75,9, og forskerne fant et tydelig underskudd av heterozygoter. Det betyr at færre rever hadde to forskjellige varianter av den samme genetiske markøren enn man ville forvente ved tilfeldig paring.
Oppdrett ga den sterkeste genetiske erosjonen
Oppdrettsgruppen viste den sterkeste genetiske erosjonen. Den effektive bestandsstørrelsen ble estimert til 60,2, og enkelte alleler var fiksert, slik at bare én variant var igjen ved bestemte markører. Den genetiske differensieringen mellom oppdrettsrevene og de ville belarusiske revene var omtrent seks ganger større enn forskjellen mellom de skotske og belarusiske villbestandene.
Forfatterne understreker at denne store forskjellen har to komponenter. Oppdrettslinjene stammer delvis fra nearktiske, altså nordamerikanske, forfedre, mens de ville belarusiske og skotske revene tilhører den palearktiske linjen. I tillegg til denne eldre geografiske forskjellen har langvarig kunstig isolasjon, genetisk drift og målrettet avl redusert mangfoldet ytterligere i oppdrettsgruppen.
Sammenligningen viser dermed at geografisk isolasjon alene ikke nødvendigvis gir like sterk genetisk erosjon som langvarig kunstig isolasjon og seleksjon. Forfatterne konkluderer med at tap av mangfold i oppdrett kan redusere bestandens adaptive potensial – den genetiske variasjonen som kan hjelpe en bestand med å møte miljøendringer – sterkere enn den moderate utarmingen som ble funnet i den isolerte skotske villbestanden.
Genetikk & genomikk
Lignende nyheter
mFISH koblet 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape til ett enkelt menneskekromosom
Kromosommaling med humane prober viste én-til-én-homologi for 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape, mens tre rhesusapekromosomer kombinerte materiale…
Les saken →
DNA-metyleringen endret seg da namibiske hanngeparder ble territorielle
Parvise blodprøver fra ti frittlevende namibiske hanngeparder viste omfattende, hovedsakelig økt DNA-metylering etter at de samme individene ble…
Les saken →
Zoonotisk Sarcocystis funnet hos 3,3 % av polske villsvin felt for mat
Molekylær testing av 241 villsvin fra alle de 16 polske voivodskapene fant Sarcocystis miescheriana-DNA hos 90 % og…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.