Hopp til innhold

Kjøretøykollisjoner, forgiftning og strømulykker skilte seg ut i rehabiliteringsdata for truede afrikanske rovfugler

Martial eagle at Samburu National Reserve, Kenya
Naturvern · Trusler

En global gjennomgang av data fra rehabiliteringssentre for ville dyr identifiserte ulike menneskeskapte årsaker til innleggelser blant flere truede afrikanske rovfugler. For kampørn (Polemaetus bellicosus) utgjorde kjøretøykollisjoner 25 % av de åtte innleggelsene i det samlede datasettet. Gjøglerørn (Terathopius ecaudatus) var særlig representert blant tilfeller av forgiftning og ulovlig fangenskap, mens strømulykker skilte seg ut for hvitryggribb (Gyps africanus).

Forskerne samlet 147 422 registrerte innleggelser av 148 rovfuglarter fra 38 kilder, blant annet publiserte studier, rehabiliteringssentre og en stor database over hendelser med ville dyr. Registreringene omfattet perioden 1989–2023 og kom fra 214 rehabiliteringssentre i 17 land. Rehabiliteringssentre i Sør-Afrika bidro med deler av det afrikanske materialet.

På tvers av alle artene hadde 40,7 % av innleggelsene ukjent årsak, 39,1 % ble knyttet til menneskeskapte årsaker og 20,2 % til naturlige årsaker. Blant de menneskeskapte tilfellene var uspesifisert skade den vanligste kategorien, etterfulgt av kjøretøykollisjoner og strømulykker eller hendelser ved gassfakler.

Registrerte innleggelsesårsaker varierte tydelig mellom artene

Resultatene for enkeltarter viste at de registrerte årsakene til innleggelse kunne variere tydelig selv mellom truede afrikanske rovfugler. Kjøretøykollisjoner utgjorde 25 % av de åtte innleggelsene av kampørn. Blant 18 innleggelser av gjøglerørn var 22 % knyttet til forgiftning eller annen toksisk påvirkning, mens 17 % skyldtes ulovlig fangenskap. For de 318 registrerte innleggelsene av hvitryggribb ble 18 % knyttet til strømulykker.

Andre truede afrikanske arter viste enda sterkere konsentrasjoner i enkelte innleggelsesårsaker. Forgiftning utgjorde 71 % av sju innleggelser av hvithodegribb (Trigonoceps occipitalis) og 64 % av elleve innleggelser av øregribb (Torgos tracheliotos). Strømulykker utgjorde 36 % av 644 innleggelser av kappgribb (Gyps coprotheres), mens kjøretøykollisjoner utgjorde 15 % av 13 innleggelser av sekretærfugl (Sagittarius serpentarius). Også ulovlig fangenskap skilte seg ut for hvithodegribb og utgjorde 29 % av de sju innleggelsene. De små utvalgene for flere av de truede artene gjør prosentene følsomme for noen få enkeltfugler, men resultatene viser hvorfor forfatterne legger vekt på artsspesifikke trusselprofiler framfor ett felles mønster for alle rovfugler.

Rehabiliteringsdata måler ikke risiko på bestandsnivå

Disse prosentene beskriver fuglene som nådde rehabiliteringssentre, ikke hvor stor andel av bestandene i naturen som rammes av de ulike truslene. Forfatterne understreker at datasettet er et skjevt utvalg av verdens rovfuglbestander fordi skadde fugler oftere blir oppdaget der mennesker og rehabiliteringssentre finnes. Registreringene kan også underrepresentere fugler som dør før de blir funnet, og mindre eller vanskeligere oppdagbare arter.

Det samme skillet er viktig for dødeligheten etter innleggelse. Blant registreringene med tilstrekkelige data om utfallet var den modellerte sannsynligheten for død omtrent 60 % ved menneskeskapte innleggelsesårsaker og 18,5 % ved naturlige årsaker. Kollisjoner med vindturbiner og strømulykker eller hendelser ved gassfakler hadde særlig høy modellert dødelighet etter innleggelse, med henholdsvis 98 % og 92 %. Tallene gjelder bare fugler som var registrert ved rehabiliteringssentre med relevante data, og er ikke estimater for dødeligheten i ville bestander.

Registreringene kan fortsatt brukes til å målrette tiltak

Forfatterne bruker rehabiliteringsdataene til å identifisere påvirkninger som kan være aktuelle for målrettede naturverntiltak. De peker blant annet på tiltak som kan redusere kollisjoner knyttet til veier og energiinfrastruktur, som sikrere kraftlinjer og god planlegging av veier og vindkraftanlegg. For truede arter mener de at gjentatte mønstre i rehabiliteringsdata kan bidra til å målrette tiltak, selv om registreringene ikke kan tallfeste risikoen på bestandsnivå.

Studien ble publisert i Biological Conservation i februar 2026.

Kilder og bildekreditering

  1. Panter, C. T., Bullock, H. E., Brown, M., Mori, D., & Thompson, L. J. (2026). Taking the pulse of the world's raptors—A systematic quantitative review of wildlife rehabilitation centre admissions. Biological Conservation, 316, 111746. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2026.111746

Bilde: Sumeet Moghe / Wikimedia Commons — kampørn (Polemaetus bellicosus) fotografert i Samburu National Reserve i Kenya 5. februar 2017. Representativt bilde av én av de truede afrikanske rovfuglene som inngår i den globale gjennomgangen, ikke en fugl fra et rehabiliteringssenter. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Kampørn Polemaetus bellicosus Utforsk arten Hvitryggribb Gyps africanus Utforsk arten Gjøglerørn Terathopius ecaudatus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.