DNA-analyser fant spor av 71 arter i diettprøver fra sildemåke

En studie med DNA-metastrekkoding av dietten til sildemåke (Larus fuscus) ga treff på 71 arter fordelt på 61 slekter i prøver fra unger og voksne fugler i Nordvest-England. Arbeidet ble lagt ut som bioRxiv-preprint 20. juli 2026 og er foreløpig ikke fagfellevurdert.
Forskerne undersøkte hvor godt DNA-metastrekkoding kan beskrive det svært varierte kostholdet hos en generalist. DNA-metastrekkoding leser standardiserte genetiske markører fra blandet biologisk materiale og sammenligner sekvensene med referansedatabaser, slik at mange ulike matorganismer kan identifiseres fra den samme prøven. De samlet avføring og oppgulpet materiale fra ikke-flygedyktige unger i to hekkekolonier, én ved kysten og én i innlandet, samt prøver fra svelg, mage, tarm og kloakk hos kadavre av voksne sildemåker.
Ulike prøvetyper ga ulike resultater
Prøvene ble analysert med to genetiske markører. COI ble brukt for å påvise DNA fra dyr, mens 12S var rettet mot virveldyr-DNA. Forskerne utviklet også tre blokkeringsprimere – korte DNA-sekvenser som skulle dempe kopieringen av sildemåkas eget DNA – slik at DNA fra maten ble lettere å påvise i 12S-analysene.
Uten disse blokkeringsprimerne fikk forskerne brukbar diettinformasjon fra oppgulpet materiale og mageprøver, men ikke fra tarm- eller avføringsprøver. Blokkeringsprimerne forbedret påvisningen av diett-DNA i avføring, men økte samtidig oppformeringen av kontaminanter og dermed risikoen for falske positive treff.
Denne metodeforskjellen var viktig fordi preprinten ikke bare skulle kartlegge dietten, men også undersøke hvilke prøvetyper og laboratoriemetoder som fungerer best hos en art med svært variert kosthold.
Syttien arter ble påvist
På tvers av alle prøvetypene ga analysene treff på 71 arter fordelt på 61 slekter. Blant funnene var meitemark, små pattedyr, kommersielle og ikke-kommersielle fiskearter, vipe (Vanellus vanellus) og husdyrbasert mat knyttet til urbane miljøer.
Diettprofilene dannet tydelige grupper knyttet til urbant, jordbruksbasert og marint næringssøk. De skilte seg også mellom aldersgrupper og mellom de to hekkekoloniene, noe som viser at sildemåkene i studien ikke brukte den samme blandingen av næringsressurser.
Et molekylært bilde av et svært variert kosthold
Forfatterne konkluderer med at DNA-metastrekkoding kan avdekke stor diettbredde og forskjeller i ressursbruk mellom kolonier og aldersgrupper. Studien viser samtidig at resultatene påvirkes av både prøvetype og valg av primere, særlig når avføring brukes.
Fordi blokkeringsprimerne både økte påvisningen av diett-DNA og oppformeringen av kontaminanter, bør de 71 artene forstås som DNA-treff som kom fram gjennom studiens filtrering og analyse, ikke ganske enkelt som 71 direkte observerte byttedyr. Preprinten presenterer metoden som et verktøy for å bedre forstå hvordan forskjeller i kosthold kan henge sammen med overlevelse, reproduksjon og bestandsendringer hos måker.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



