Hopp til innhold

Antallet storskarver og store måker falt ved et dansk bundgarn, men forskjellen forsvant i løpet av uker

Great cormorant
Naturvern · Menneske–dyr-konflikt

Et 46 dager langt feltforsøk ved to danske bundgarn fant langt færre storskarver (Phalacrocorax carbo) og store måker ved garnet med to Looming-Eye-bøyer kort tid etter at bøyene ble satt ut, men forskjellen kunne ikke lenger påvises ved slutten av forsøket.

Studien, publisert 13. mai 2026, fokuserte på storskarv og tre store måkearter: svartbak (Larus marinus), sildemåke (Larus fuscus) og gråmåke (Larus argentatus). De tre måkeartene ble analysert samlet som «store måker», så studien gir ikke egne skremmeeffekter for hver enkelt måkeart.

Ett bundgarn med tiltak ble sammenlignet med ett kontrollgarn

Forskerne arbeidet ved Korsør i Danmark fra slutten av april til juni 2021. Et bundgarn er et fast fiskeredskap der ledegarn fører fisken inn i et fangstkammer, slik at fisken blir konsentrert og lettere å fange. Fiskespisende fugler kan utnytte denne konsentrasjonen og ta fisk fra redskapet.

To lignende bundgarn rundt 1,2 kilometer fra hverandre ble sammenlignet. To Looming-Eye-bøyer ble plassert ved fangstkammeret til det ene garnet, mens det andre forble uten tiltak. De flytende innretningene har roterende flater med øyelignende mønstre i ulike størrelser. Når de beveger seg, kan mønsteret se ut som et objekt eller rovdyr som nærmer seg.

Gjennom de 46 dagene registrerte forskerne 1 037 fugler av minst ni arter ved de to lokalitetene. Fuglene ble telt når de svømte eller dykket i og rundt fangstkammeret eller satt på pålene til bundgarnet.

Fugletallene falt kraftig i starten

Fire dager etter at bøyene ble satt ut, var det modellerte samlede antallet storskarver og store måker nesten fire ganger lavere ved tiltaksgarnet enn ved kontrollgarnet. Forskjellen hadde fortsatt statistisk støtte på flere senere observasjonsdager.

Da gruppene ble analysert hver for seg, var det signifikant færre storskarver ved tiltakslokaliteten på dag 9, 17 og 23. Antallet store måker skilte seg tydelig på dag 9, 17, 21, 32 og 37. På dag 46 var det ikke lenger noen statistisk støttet forskjell mellom lokalitetene for noen av gruppene.

Den avtakende responsen ble tolket som habituering

Forfatterne tolker den avtakende effekten som habituering. Habituering er en form for læring der gjentatt eksponering for et ufarlig signal gir en svakere respons over tid. Dersom fuglene stadig møter det bevegelige øyemønsteret uten at noe faktisk angriper dem eller andre negative følger oppstår, kan de lære at signalet ikke representerer en alvorlig fare.

Denne tolkningen passer med tidsforløpet, men forsøket beviser ikke habituering direkte fordi fuglene ikke var individmerket og selve læringen ikke ble målt. Endringer i hvilke individer som besøkte lokalitetene kan også ha bidratt til mønsteret.

Studien målte fugler, ikke hvor mye fisk som ble spart

Forsøket målte hvor mange fugler som oppholdt seg rundt de to bundgarnene. Forskerne hadde ikke separate fangstdata for tiltaksgarnet og kontrollgarnet og kunne derfor ikke teste om den midlertidige nedgangen i fugletall faktisk økte fiskernes fangst eller reduserte mengden fisk som fuglene tok.

Studiedesignet omfattet dessuten bare én tiltakslokalitet og én kontrollokalitet. Ukjente forskjeller mellom de to bundgarnene — for eksempel lokal fiskemengde, omgivende habitat eller hvordan fuglene ellers brukte området — kan derfor ha bidratt til forskjellen.

Forfatterne konkluderer med at Looming-Eye-bøyene ga en sterk, men kortvarig reduksjon i antallet observerte fiskespisende sjøfugler ved tiltaksgarnet. Fordi forskjellen forsvant og forsøket bare hadde ett tiltak–kontroll-par, anbefaler de ikke bøyene som et enkeltstående langsiktig tiltak mot sjøfuglers uttak av fisk fra bundgarn.

Kilder og bildekreditering

  1. Glemarec, G., Berg, C., Kroner, A.-M., & Kindt-Larsen, L. (2026). Looming-Eye Buoys temporarily reduce the number of fish-eating seabirds in pound nets. Royal Society Open Science, 13(5), Article 252128. https://doi.org/10.1098/rsos.252128Primary open-access field study published online 13 May 2026. Two pound nets near Korsør, Denmark, were compared over 46 days. Great cormorants and three large gull species were focal birds. Counts fell strongly shortly after Looming-Eye Buoy deployment, but the difference was no longer significant by day 46; the authors interpret the pattern as habituation and note the limitation of having only one treatment-control pair.

Bilde: blondinrikard / Wikimedia Commons — storskarv (Phalacrocorax carbo), fotografert 28. juli 2022; representativt artsbilde, ikke en fugl fra det danske forsøket · CC BY 2.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Menneske–dyr-konflikt

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Storskarv Phalacrocorax carbo Utforsk arten Svartbak Larus marinus Utforsk arten Sildemåke Larus fuscus Utforsk arten Gråmåke Larus argentatus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.