Små kostholdsendringer var knyttet til tyngre sildemåkeunger
Sildemåker (Larus fuscus) som endret den marine andelen av ungenes kosthold mer mellom år, fikk tyngre unger i året da denne andelen var lavest. Studien, publisert 13. mars 2026, fulgte 54 hekkepar i havneområdet i Zeebrugge i Belgia gjennom tre hekkesesonger.
Kolonien besto av rundt 350 hekkepar. Ni av studieparene ble fulgt alle tre årene fra 2021 til 2023, 31 i to år og 14 i ett år. Reirene ble kontrollert regelmessig, og ungene ble målt nær utflyging, omkring 30 dager gamle. Forskerne registrerte kroppsmasse, tarslengde og hode–nebblengde og samlet den første håndsvingfjæren til stabil isotopanalyse.
Marin føde dominerte ungenes kosthold
Fjær som vokser inn, bevarer stabile isotopsignaturer fra næringen fuglen tar opp. Forskerne brukte derfor karbon- og nitrogenisotoper i en del av den første håndsvingfjæren til å beregne den relative andelen marin og landbasert føde rundt perioden med størst næringsbehov, da ungene var omtrent 20–23 dager gamle. Hos alle de 54 parene utgjorde marine ressurser i gjennomsnitt rundt 85 % av kostholdet, og den gjennomsnittlige marine andelen var ikke signifikant forskjellig mellom år eller hekkepar.
Analysen av endringer mellom år omfattet 34 hekkepar; par som bare ble fulgt i ett år og par uten flygedyktige unger ble utelatt. Den beregnede marine andelen endret seg med opptil 6,6 prosentpoeng mellom år. Par som viste større endring fra år til år, fikk tyngre unger i året med den lavere marine andelen.
Sammenhengen gjaldt kroppsmasse. Forskerne fant ingen signifikant sammenheng mellom kostholdsendring fra år til år og verken tarslengde eller hode–nebblengde. De fant heller ingen signifikant sammenheng mellom et pars gjennomsnittlige marine andel og noen av de tre målene på ungenes størrelse.
Fleksibilitet kan være viktig når mattilgangen endrer seg
Forfatterne hadde forventet at par med et stabilt, marint dominert kosthold skulle få større unger fordi marin føde kan ha høy energi- og næringsverdi. Resultatet pekte i stedet mot at fleksibilitet i kostholdet kan ha en adaptiv verdi. Sildemåke er en opportunistisk næringssøkende art, og ulike hekkepar kan variere i hvor konsekvent de bruker bestemte matkilder. Når miljøforholdene endrer seg, kan evnen til å justere næringssøket framfor å holde fast ved nøyaktig samme kosthold hjelpe foreldrene med å tilpasse seg mattilgangen i den krevende ungeperioden.
Studien viser ikke at en lavere andel marin føde i seg selv er bedre for ungene. Sammenhengen gjaldt parene som endret kostholdet mer mellom år, samtidig som kostholdet totalt sett fortsatt var sterkt dominert av marine ressurser. Forskerne framhever derfor fleksibiliteten, ikke én bestemt matkilde, som det biologisk interessante mønsteret, men understreker samtidig at fleksibiliteten har grenser og at en sterk reduksjon i tilgangen på marin føde fortsatt kan svekke ungenes vekst.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.