Sørhare og hybrider hadde langt større diettoverlapp med hverandre enn med alpin skogshare
En studie i Graubünden i Sveits fant tydelige forskjeller i plantedietten hos sørhare (Lepus europaeus) og alpin skogshare (Lepus timidus varronis), mens hybridene i den samlede analysen av diettoverlapp spiste langt mer likt sørhare.
Plante-DNA i avføring rekonstruerte dietten
Forskerne samlet avføringsprøver langs en høydegradient fra 1 000 til 2 600 meter og brukte DNA-metabarkoding til å identifisere plante-DNA som var igjen i avføringen. Den relative mengden DNA-sekvenser ble brukt som et mål på plantenes bidrag til dietten, men metoden måler ikke den nøyaktige biomassen av hver plante haren spiste. I de detaljerte analysene ble diettsammensetningen undersøkt i 90 sørhareprøver, 59 prøver fra alpin skogshare og 62 hybridprøver. Til sammen identifiserte forskerne 88 plantearter i avføringen. Individidentiteten var ikke kjent for alle prøvene, slik at samme hare kan ha bidratt med mer enn én avføringsprøve; resultatene tolkes derfor som diettmønstre på bestandsnivå og ikke som målinger fra et kjent antall unike individer.
Sørharene hadde et generalistisk spisemønster på tvers av høyde og mellom toppen og slutten av vegetasjonsperioden. De alpine skogsharene var mer selektive i hvilke planter de foretrakk og valgte plantegrupper som var typiske for høyden de levde i. Samtidig brukte de et større mangfold av planter enn sørharer og hybrider. At de var den mer spesialiserte haren betydde altså ikke ganske enkelt at de spiste færre planteslag; spesialiseringen handlet om hvilke alpine ressurser de valgte og hvordan de utnyttet dem.
Hybridene overlappet nesten fullstendig med sørhare
Den tydeligste kontrasten lå i diettoverlappet, målt med Piankas indeks. Indeksen går fra 0, som betyr helt separate ressurskategorier, til 1, som betyr svært lik ressursbruk; i studien regnes verdier over 0,6 som biologisk betydelig overlapp. På planteartsnivå var indeksen 0,98 mellom sørhare og hybrider, mot 0,45 mellom sørhare og alpin skogshare og 0,47 mellom hybrider og alpin skogshare. Genetisk arts- og hybridbestemmelse lyktes for 211 prøver: 90 ble tilordnet sørhare, 59 alpin skogshare og 62 viste mitokondriell introgressjon som tegn på hybridisering. Av disse 62 hybridprøvene hadde 61 mitokondrie-DNA fra skogshare, som følger morslinjen, men nukleært DNA fra sørhare, som arves fra begge foreldrelinjer. Mønsteret tyder på eldre introgressjon etterfulgt av gjentatte tilbakekrysninger mot sørhare. Én prøve hadde i stedet et blandet nukleært mønster som var forenlig med en nyere tilbakekrysning. Forskerne knytter denne overveiende sørharepregede nukleære bakgrunnen til det svært høye diettoverlappet mellom sørhare og hybrider.
Diettoverlappet som involverte alpin skogshare økte mot slutten av vegetasjonsperioden og i større høyder, når mangfoldet av tilgjengelige planter var lavere. Forskerne konkluderer med at sørhare ser ut til å være godt i stand til å utnytte alpine matressurser og kan konkurrere med den mer spesialiserte alpine skogsharen der utbredelsen overlapper. Hybridene var mer variable: avhengig av målet kunne spisemønsteret ligne sørhare, alpin skogshare, ligge mellom de to eller skille seg fra begge foreldregruppene.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.