Hopp til innhold

Sørhare og skogshare beholdt ulik tarmmikrobiota der utbredelsen overlappet

Wild European hare in natural habitat

Sørhare (Lepus europaeus) og skogshare (Lepus timidus) som levde langs den samme høydegradienten i de sentrale italienske Alpene hadde tydelig ulike mikrobielle samfunn i tarmen, viser en studie fra 2026. Forskerne samlet ferske avføringsprøver fra 12 lokaliteter mellom 1 000 og 2 500 meter over havet i Val Mazia/Matschertal og brukte mitokondrie-DNA til å fastslå hvilken hareart hver prøve stammet fra.

Av 95 prøver som kunne artsbestemmes sikkert, kom 72 fra sørhare og 23 fra skogshare. Sørhare ble funnet på alle de fire undersøkte høydenivåene, mens skogshare bare ble påvist ved 2 000 og 2 500 meter. Sekvensering av prokaryote og fungale markører viste at artene beholdt tydelig forskjellige tarmsamfunn også på de to høydene der begge forekom sammen.

Mikrobiotaen skilte seg mest blant prokaryotene

Forskjellen var særlig tydelig blant prokaryotene. Bare omtrent 6 % av de prokaryote sekvensvariantene var felles for artene. Hos sørhare var Firmicutes dominerende, med en median relativ forekomst på 63,3 %, mens skogshare var dominert av Proteobacteria med 62,9 %. Soppsamfunnene overlappet mer når man ser på de dominerende sekvensene, men den samlede sammensetningen var fortsatt tydelig forskjellig mellom de to vertartene.

Mangfoldsnivået var likt til tross for ulik sammensetning

Artene skilte seg ikke tydelig i samlet artsrikdom eller mangfold innen hver prøve; hovedforskjellen var hvilke mikroorganismer som var til stede og i hvilke forhold. Også de beregnede mikrobielle funksjonene skilte artene, og prøvene fra skogshare viste høyere funksjonelt mangfold i sonen der artene levde sammen. Det betyr at den beregnede mikrobielle sammensetningen hos skogshare dekket et bredere spekter av mulige funksjoner selv der begge hareartene delte det samme landskapet. Mønsteret tyder på at de to hareartene opprettholder forskjellige vertstilknyttede mikrobielle systemer selv når de deler det samme alpine landskapet.

Høyde påvirket soppdiversiteten hos begge hareartene, men forskerne fant ikke det samme mønsteret for prokaryot diversitet. Forfatterne foreslår at de tydelige artsforskjellene kan henge sammen med vertenes evolusjonære historie, økologiske nisje og forskjeller i næringsvalg snarere enn bare påvirkning fra det samme lokalmiljøet. De konkluderer med at sympatrien — at de to artene lever i det samme området — så langt ser ut til å ha hatt liten innvirkning på den overordnede sammensetningen av tarmmikrobiotaen hos de to artene.

Utbredelsen til hareartene overlapper stadig mer

Dette er biologisk relevant fordi sørharen sprer seg oppover etter hvert som forholdene i Alpene endres, og dermed overlapper mer med den kuldetilpassede skogsharen. Studien gir den første beskrivelsen av prokaryot mangfold i tarmen hos skogshare og av soppsamfunn i tarmen hos begge artene, og etablerer et utgangspunkt for å teste om klimadrevne utbredelsesendringer, endret kosthold eller hybridisering senere påvirker skogsharens særegne mikrobiota.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sørhare Lepus europaeus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.