Hopp til innhold

Ulike deler av samme stærflokk brukte forskjellige fluktmønstre samtidig

Dense flock of European starlings in flight
Forskning · Atferd

En studie publisert 18. mai 2026 fant at ulike deler av den samme stærflokken (Sturnus vulgaris) kan utføre forskjellige fluktmanøvrer samtidig når flokken forfølges av et luftrovdyr. Den kollektive responsen krever dermed ikke at alle fuglene gjør den samme bevegelsen på samme tidspunkt.

Forskerne analyserte feltvideo av 19 stærflokker på omkring 20–2 000 fugler på jordbruksområder i Nord-Nederland i 2019. De brukte den fjernstyrte RobotFalcon, en flygende innretning som er laget for å ligne en vandrefalk i størrelse og utseende. Piloten nærmet seg flokker mens de stod på bakken og fortsatte forfølgelsen etter at fuglene tok av.

Ulike deler av samme flokk kunne flykte på forskjellige måter

Den detaljerte analysen fokuserte på ti flokker der minst to kollektive fluktmønstre oppstod samtidig. Enkeltfugler brukte horisontale vendinger, stup og kombinasjoner av disse, mens de lokale reaksjonene sammen dannet flere mønstre på flokknivå.

Én del av flokken kunne vende mens en annen del skilte lag eller trakk seg sammen til en tettere gruppe. Raske «flash expansions» oppstod nær stedet der rovdyret angrep, når fuglene plutselig spredte seg utover, samtidig som andre deler av flokken kunne vende eller fortette seg. Forskerne observerte også søyleformet flokking, der gruppen ble strukket vertikalt, og smale forbindelsesbånd mellom deler av flokken som beveget seg forskjellig.

Feltobservasjoner og diagrammer av kollektiv flukt hos stærflokker
Feltobservasjoner av stær som unnslipper RobotFalcon sammen med diagrammer over samtidige kollektive fluktmønstre. Figur 1 fra Papadopoulou et al. (2026), CC BY 4.0.

En tredimensjonal modell testet hvordan lokale regler kan skape flokkstruktur

Forskerne utviklet deretter den tredimensjonale agentbaserte modellen StarEscape. I en agentbasert modell følger hver simulert fugl individuelle regler, i stedet for at hele flokken får en ferdig programmert form. De kunstige stærene reagerte på nærliggende naboer gjennom tiltrekning, avstandsholding og retningssamordning, mens et simulert rovdyr forfulgte og angrep flokken.

Disse lokale samspillene var nok til å skape flere overordnede mønstre som lignet dem som ble sett på video, blant annet kollektive vendinger, oppsplitting, søyleformet flokking og forbindelsesbånd. Modellen gjorde det dermed mulig å undersøke hvordan individuelle unnvikelsesvalg kan vokse fram til kompleks flokkatferd.

Informasjonsflyt, rovdyrets plassering og flokkens forhistorie betydde noe

Simuleringene pekte særlig på tre forhold: hvor raskt fluktinformasjon sprer seg gjennom flokken, hvor individene befinner seg i forhold til rovdyret, og hvilken tilstand flokken allerede var i øyeblikkene før.

Den siste effekten kalles hysterese. Det betyr at de samme umiddelbare forholdene ikke alltid gir samme flokkform eller tetthet, fordi gruppens nåværende tilstand også bærer med seg en kortvarig «hukommelse» om det foregående mønsteret. En flokk som nettopp har utvidet seg, fortettet seg eller vendt kan derfor reagere annerledes enn en flokk som starter i en annen form.

Modellen identifiserer individregler som kan skape dynamikk som ligner den forskerne observerte hos ville stær; den beviser ikke at de virkelige fuglene følger nøyaktig disse reglene. Ulike kombinasjoner av individuell atferd kan i noen tilfeller gi lignende mønstre på flokknivå. Det sterkeste empiriske funnet er fortsatt feltobservasjonen av at flere fluktmønstre kan oppstå samtidig i den samme flokken.

Kilder og bildekreditering

  1. Papadopoulou, M., Hildenbrandt, H., Storms, R. F., Carere, C., Verhulst, S., & Hemelrijk, C. K. (2026). A mechanistic understanding of collective escape in starling flocks. Communications Biology, 9, 1055. https://doi.org/10.1038/s42003-026-10173-4Primary open-access study. Field data were collected from starling flocks pursued by the RobotFalcon at agricultural sites in northern Netherlands; the paper combines those observations with the three-dimensional StarEscape model.

Bilde: Tim Felce (Airwolfhound) / Wikimedia Commons — stærflokk i luftformasjon ved RSPB Minsmere, Suffolk, Storbritannia, 6. oktober 2015; representativt flokkebilde; beskåret til 16:9. · CC BY-SA 2.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Stær Sturnus vulgaris Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.