Hopp til innhold

Svartdrongo fikk neotype fra Tamil Nadu samlet i 1929

Black drongo perched on a branch in Kuldiha Wildlife Sanctuary
Forskning · Evolusjon & taksonomi

En taksonomisk studie publisert 5. mars 2026 utpekte et museumsindivid samlet i Tamil Nadu, India i 1929 som neotype for svartdrongo (Dicrurus macrocercus). Utpekingen knytter det vitenskapelige navnet til den taksonomiske forståelsen som i dag brukes for svartdrongo.

Navnet Dicrurus macrocercus ble innført av Louis Jean Pierre Vieillot i 1817, basert på François Levaillants tidligere beskrivelse og illustrasjon av en fugl kalt «Le Drongolon». Forfatterne klarte ikke å finne bevart opprinnelig typemateriale som med sikkerhet kunne knyttes direkte til Levaillant i samlingene de undersøkte.

Et individ fra Kambam Valley forankrer nå navnet

Hein van Grouw og Jiří Mlíkovský utpekte derfor eksemplaret NHMUK 1949.Whi.1.2295 ved Natural History Museum i Tring som neotype. Det er en voksen hann samlet av Vivian Stanley La Personne i Kambam Valley i Theni-distriktet i Tamil Nadu 11. desember 1929.

Eksemplaret har vingelengde på 139 mm, halelengde på 154 mm og en halekløft på 59 mm. Forfatterne skriver at en neotype var nødvendig for å fjerne historisk usikkerhet om hvilken drongo navnet macrocercus skulle vise til.

Samme individ forankrer også et eldre synonym

Artikkelen diskuterer også Dicrurus indicus Stephens, 1826, et annet navn basert på Levaillants «Le Drongolon». Det samme museumsindividet ble utpekt som neotype også for dette navnet, slik at begge navnene knyttes til den etablerte taksonomiske forståelsen og nomenklaturen stabiliseres.

En neotype oppretter ikke en ny art og endrer ikke biologien til svartdrongo. Den gir et fysisk referanseeksemplar for et vitenskapelig navn når det opprinnelige navnebærende materialet er tapt eller ikke kan identifiseres. I dette tilfellet gir utpekingen fra 2026 Dicrurus macrocercus en entydig museumsreferanse etter mer enn to hundre år med taksonomisk historie.

Kilder og bildekreditering

  1. van Grouw, H., & Mlíkovský, J. (2026). Taxonomic identities of Phasianus melanocephalus J. E. Gray, 1829, Dicrurus cathoecus Swinhoe, 1871, D. macrocercus Vieillot, 1817, and D. indicus Stephens, 1826, fixed through designation of lectotypes and neotypes held in the Natural History Museum, Tring. Bulletin of the British Ornithologists’ Club, 146(1), 85–98. https://doi.org/10.25226/bboc.v146i1.2026.a7Primary taxonomic article published in Bulletin 146(1) on 5 March 2026. It designates NHMUK 1949.Whi.1.2295, an adult male collected in Kambam Valley, Tamil Nadu, on 11 December 1929, as neotype for Dicrurus macrocercus and also D. indicus to stabilise the established nomenclature.
  2. British Ornithologists’ Club. (2026). Bulletin 146. Bulletin of the British Ornithologists’ Club. https://boc-online.org/bulletin/bulletin-index/bulletin-146Official issue index confirming 5 March 2026 as the publication date for Bulletin 146(1), which contains the van Grouw and Mlíkovský paper on pages 85–98.

Bilde: Tisha Mukherjee — svartdrongo (Dicrurus macrocercus) i Kuldiha Wildlife Sanctuary, Odisha, India, fotografert 9. januar 2025; Wikimedia Commons; representativt artsbilde, ikke neotype-eksemplaret fra 1929 som omtales i artikkelen · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Evolusjon & taksonomi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Svartdrongo Dicrurus macrocercus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.