Hopp til innhold

Svartfotbavianer spredte flere frø i tørketiden, og frø fra avføringen spirte

Chacma baboon eating marula fruit in Kruger National Park, South Africa
Forskning · Økologi

En studie publisert i 2026 viste at svartfotbavianer (Papio ursinus) avsatte store mengder intakte frø i avføringen i et halvtørt sørafrikansk landskap, og at både mengden og sammensetningen endret seg mellom regntid og tørketid. Denne formen for frøspredning kalles endozookori: Frø spises og avsettes senere med avføringen.

Forskerne fulgte én tilvent bavianflokk i Suikerbosrand naturreservat i Gauteng, Sør-Afrika gjennom ett år, fra mai 2012 til april 2013. Flokken bestod av 38 dyr ved starten av studien og økte til 46 etter fødsler. På hver observasjonsdag samlet forskerne inn ti ferske avføringsprøver, til sammen 240 prøver — 120 fra tørketiden og 120 fra regntiden.

Prøvene fra tørketiden inneholdt flere frø og flere frøtaksa

Forskerne fant 23 132 frø fordelt på 22 frøtaksa. Prøvene fra tørketiden inneholdt i gjennomsnitt flere frø enn prøvene fra regntiden, med rundt 109 mot rundt 84 frø per prøve. Antallet frøtaksa representert i hver prøve var også høyere i tørketiden.

Frukt og frø var den dominerende delen av dietten i begge årstider, men resten av kostholdet varierte gjennom året. I regntiden bidro gress, blader, belger og virvelløse dyr mer. Blant restene av virvelløse dyr i prøvene fra regntiden fant forskerne blant annet skorpioner og rettvinger.

Også hvilke plantefrø bavianene avsatte endret seg gjennom året. I tørketiden var blant annet Searsia leptodictya, Celtis africana, Olea europaea subsp. africana og Grewia occidentalis vanlige i prøvene. Sesongforskjellene viser dermed at bavianene avsatte ulike kombinasjoner og mengder frø etter hvert som mattilgangen endret seg.

Frø fra avføringen utviklet fortsatt spirer

For å undersøke om frøene fra avføringen fortsatt kunne utvikle planter, sådde forskerne blandet frømateriale under kontrollerte forhold i drivhus. Det kom opp spirer fra sju taksa i materialet fra tørketiden og fem taksa i materialet fra regntiden. Urteaktige planter dominerte blant spirene, særlig Oxalis corniculata og Chamaesyce prostrata.

Drivhusforsøket viste ikke om fordøyelsen økte spiringen

Forfatterne er tydelige på hva drivhusforsøket viser. Frøene ble sådd som blandede samlinger, og forsøket manglet ubehandlede kontrollfrø. Resultatene viser derfor at frø som hadde passert gjennom bavianene kunne utvikle spirer, men de måler ikke spireprosenten for hver planteart eller om passasjen gjennom fordøyelsessystemet i seg selv økte spiringen.

Avføringsanalysene og drivhusforsøket viser at svartfotbavianer kan avsette store mengder potensielt levedyktige frø i landskapet. Forskerne framhever dette som en økologisk viktig rolle i frøspredningen i savanne- og gresslandssystemer, der både omfanget og sammensetningen av frøspredningen varierer med årstiden.

Kilder og bildekreditering

  1. Malatji, M. B., & Nkosi, S. E. (2026). From scat to seedling: Seasonal variation in seed deposition and emergence by chacma baboons (Papio ursinus) in a semi-arid South African savanna. BMC Zoology, 11, 20. https://doi.org/10.1186/s40850-026-00267-1

Bilde: Bernard DUPONT — svartfotbavian som spiser marulafrukt i Kruger nasjonalpark, Sør-Afrika; representativt bilde av fruktspising. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Svartfotbavian Papio ursinus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.