Hopp til innhold

Menneskelig påvirkning slo tydeligst ut i intens vaktsomhet hos svartfotbavianer i Garden Route

Cape chacma baboon looking across the landscape in South Africa

En studie fra 2026 av svartfotbavianer (Papio ursinus ursinus) i Garden Route i Sør-Afrika fant at menneskelig påvirkning var tydeligere knyttet til finere endringer i vaktsomhet enn til brede endringer i hvordan dyrene fordelte tiden mellom hovedaktivitetene sine.

Forskerne sammenlignet tre flokker langs en gradient av menneskelig påvirkning: Madiba i et sterkt påvirket miljø, North med middels påvirkning og Outeniqua i et område med relativt lav menneskelig påvirkning. Mellom mars og juni 2024 registrerte de 84 timer med observasjoner og samlet 343 skanningsregistreringer av atferd.

De overordnede aktivitetsbudsjettene var like mellom flokkene

Næringssøk og spising dominerte det samlede aktivitetsbudsjettet og utgjorde 35,4 % av den registrerte tiden. Da forskerne så på alle hovedaktivitetene samlet, fant de ingen overordnet forskjell i aktivitetsbudsjettet mellom de tre flokkene. Bavianene flyttet altså ikke store deler av dagen fra for eksempel næringssøk til hvile, bevegelse eller sosial atferd etter hvert som den menneskelige påvirkningen økte.

Intensiv vaktsomhet viste det tydeligste mønsteret knyttet til menneskelig påvirkning

Mer spesifikke atferdsforskjeller kom likevel fram. Outeniqua-flokken brukte mindre mat fra mennesker og hadde lavere frekvens av løping enn de to flokkene som levde under sterkere menneskelig påvirkning. Den tydeligste responsen gjaldt intensiv vaktsomhet — aktiv og konsentrert skanning av omgivelsene. Denne formen for vaktsomhet var høyere i Madiba- og North-flokkene enn hos Outeniqua.

Forfatterne understreker imidlertid at mønsteret for intensiv vaktsomhet var følsomt for sammensetningen av datasettet og derfor bør tolkes med forsiktighet. De statistiske miljømodellene pekte likevel også på vaktsomhet som atferden som var mest konsekvent knyttet til menneskelig påvirkning, mens sammenhengene med næringssøk, forflytning og vennlig sosial atferd var svakere eller mer avhengige av situasjonen.

Naturlige miljøforhold hadde betydning ved siden av menneskelig aktivitet. Hvor åpent leveområdet var og værforhold påvirket atferdsresponsene, slik at de tre flokkene reagerte på en kombinasjon av menneskelige og naturlige miljøfaktorer framfor menneskelig tilstedeværelse alene.

Voksne hanner stod for en uforholdsmessig stor del av variasjonen i intensiv vaktsomhet. Forskjeller knyttet til menneskelig påvirkning kunne finnes på et finere nivå enn flokkens samlede aktivitetsbudsjett, og responsene varierte også mellom ulike alders- og kjønnsklasser.

Forfatterne knytter resultatene til forvaltningen av samspillet mellom mennesker og bavianer. Når de brede aktivitetsbudsjettene var relativt stabile samtidig som vaktsomheten endret seg, peker de på at detaljerte atferdsmål kan avdekke virkninger av menneskelig påvirkning som ikke blir synlige dersom man bare ser på hvor mye tid dyrene bruker på næringssøk, hvile, forflytning eller sosial atferd.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Svartfotbavian Papio ursinus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.