Svartfotbavianer sto oftest på to bein når de var på vakt

En studie fra 2026 i Gorongosa nasjonalpark i Mosambik gir den første systematiske beskrivelsen av tobeint atferd hos svartfotbavianer (Papio ursinus griseipes). Observasjonene viser at bavianene kan stå eller bevege seg på to bein i mange ulike situasjoner, og at vaktsomhet var den vanligste sammenhengen.
I to bavianflokker registrerte forskerne hver tobeinte episode de observerte, i stedet for å beregne hvor stor del av hele aktivitetsbudsjettet som foregikk på to bein. Til sammen registrerte de 231 episoder i løpet av 12 observasjonsdager. Det meste var tobeinte positurer framfor gange: 162 episoder, eller 70,1 %, var stasjonære positurer, mens 69 episoder, eller 29,9 %, innebar tobeint forflytning.
Atferden foregikk i all hovedsak på bakken. Av de 231 episodene fant 212 sted på bakken, 12 på opphøyde underlag som biltak, telt og lave greiner, og sju i trær. Fem av de sju episodene i trær skjedde mens bavianene søkte etter eller tok til seg mat.

Vaktsomhet var den vanligste sammenhengen for tobeint atferd
Tobeint atferd ble registrert i mange forskjellige sammenhenger. Vaktsomhet var vanligst med 63 episoder, eller 27,3 %. Lek kom deretter med 49 episoder, fulgt av utforskning med 28. Forskerne observerte også tobeint atferd under næringssøk, bæring av gjenstander eller andre bavianer, pelsstell, forsøk på å ta et spedbarn fra et annet individ, sosial-seksuell bestigning og i ett tilfelle vading gjennom vann.
Spedbarn og ungdyr brukte to bein oftest i forhold til observasjonstiden
Alder hadde også betydning. Spedbarn og ungdyr hadde den høyeste beregnede raten av tobeint atferd og var den eneste alders- og kjønnsklassen som ble observert på to bein i alle de registrerte sammenhengene. Den beregnede forekomsten var 3,52 ganger høyere enn hos voksne hunner når forskerne tok hensyn til observasjonstid og hvilken flokk dyrene tilhørte. Det er altså en modellert sammenligning korrigert for observasjonsmulighet, ikke bare at forskerne telte 3,52 ganger så mange episoder hos ungdyr. Ungdyrene stod for de fleste episodene knyttet til blant annet lek, vaktsomhet, utforskning, næringssøk og pelsstell.
Vaktsomhet var den eneste sammenhengen der tobeint atferd ble registrert hos samtlige alders- og kjønnsklasser. Forskerne påpeker at vaktsomheten ofte var rettet mot hendelser innad i flokken, blant annet konflikter og gruppebevegelser, og ikke bare mot mulige rovdyr. Dermed knyttes oppreist stilling også til et bredere spekter av sosiale situasjoner.
Forfatterne sammenligner observasjonene fra Gorongosa med tidligere forskning på anubisbavian og diskuterer hva nålevende primater kan bidra med i hypoteser om utviklingen av menneskets tobeinthet. De framstiller ikke svartfotbavianen som en direkte modell for menneskets forfedre. Studien viser i stedet at sporadisk tobeint atferd hos en hovedsakelig firbeint primat kan ha flere funksjoner, også sosiale, og variere tydelig med alder og situasjon.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



