Hopp til innhold

Tårnfalkens netthinne hadde to dype, tappdominerte foveagroper

Full head of a common kestrel with the eye in clear focus

En detaljert anatomistudie av tårnfalk (Falco tinnunculus) fant to tydelige, dype foveaer i netthinnen og markerte strukturforskjeller fra sentrum mot periferien. En fovea er en spesialisert grop i netthinnen med en struktur som vanligvis er knyttet til svært høy romlig oppløsning. Arbeidet ble publisert 17. juni 2026 i Biology.

Forskerne undersøkte øynene fra to voksne hanntårnfalker som ble gjort tilgjengelige gjennom Santa Faz Wildlife Recovery Centre etter alvorlige skader som ikke berørte øynene, men som gjorde rehabilitering og utsetting umulig. Fuglene ble avlivet av veterinærmedisinske grunner og ikke for studien, og det ble ikke funnet synlige øyeforandringer. Forskerne målte øynene, laget histologiske snitt fra ulike deler av netthinnen og brukte immunmerking for å undersøke fotoreseptor-opsiner i foveaene.

Også den andre foveaen var uvanlig dyp

Den sentrale netthinnen var den tykkeste målte regionen, omtrent 254 µm mot rundt 109 µm perifert. To spesialiserte foveaer ble identifisert. Den sentrale foveaen lå i area centralis og var omtrent 218 µm dyp, mens den temporale foveaen var rundt 106 µm dyp og også hadde bratte vegger. Hos mange rovfugler med to foveaer er den andre, temporale foveaen grunnere, slik at den markerte gropen hos tårnfalk er et interessant særtrekk. I begge foveaene var de indre netthinnelagene skjøvet utover fra gropen, slik at mindre vev ligger i lysveien fram mot fotoreseptorene — en struktur som kjennetegner områder spesialisert for høy romlig oppløsning.

Histologiske snitt av den sentrale og temporale foveaen i netthinnen hos tårnfalk
Sentral og temporal fovea i netthinnen hos tårnfalk. Figur 3 fra Cobo et al. (2026), CC BY 4.0.

Begge foveagropene var tappdominerte

Begge foveaene viste immunreaktivitet for S- og L/M-opsiner, synspigmenter knyttet til tappfotoreseptorer som brukes i fargesyn og syn i godt lys. Rhodopsin, synspigmentet som kjennetegner staver og er særlig viktig i svakt lys, ble ikke påvist i gropen til noen av foveaene, men rhodopsin-positive celler dukket opp igjen utenfor gropene. Forfatterne tolker derfor begge foveagropene som overveiende tappdominerte områder, forenlig med skarpsyn i dagslys.

Studien målte ikke synsskarphet i atferdsforsøk og telte heller ikke tapp- eller gangliecelletetthet direkte. Den funksjonelle tolkningen bygger på anatomien i de dype foveaene, forskyvningen av indre netthinnelag og fotoreseptormarkørene som ble påvist der.

Studien gir en detaljert morfologisk og histologisk grunnbeskrivelse av synssystemet hos tårnfalk. Forfatterne påpeker at materialet bare besto av to individer, men resultatene gir ny artsspesifikk kunnskap om hvordan den bifoveate netthinnen hos en dagaktiv falk er organisert.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Anatomi og morfologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Tårnfalk Falco tinnunculus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.