Terner økte mest under ni år med minkuttak i Flatanger

Terner hadde den største økningen av alle fuglegruppene som ble registrert ved ti kystlokaliteter i Flatanger i Norge mellom 2016 og 2023. Studien omfattet makrellterne (Sterna hirundo) og rødnebbterne (Sterna paradisaea) og dekket en periode der 247 introduserte mink (Neogale vison) ble tatt ut gjennom fangst og jakt.
Studien, publisert 15. april 2026, sammenlignet fugletellinger fra de samme ti lokalitetene i 1991, 2016 og 2023. Koordinert minkuttak startet i 2015 gjennom en statlig finansiert premieordning, der lokale jegere fikk økonomiske insentiver og tilgang til feller for å redusere den fremmede rovdyrearten.
Fuglemangfoldet økte etter 2016
Bestanden av de fleste fugleartene hadde gått tilbake mellom 1991 og 2016. Fra 2016 til 2023 økte derimot Shannon-indeksen for artsmangfold signifikant, og samlet ble det registrert flere bakkehekkende arter. Shannon-indeksen kombinerer hvor mange arter som finnes med hvor jevnt individene er fordelt mellom dem, slik at en økning betyr et mer mangfoldig fuglesamfunn – ikke nødvendigvis flere fugler totalt. Det samlede antallet fugler på de ti lokalitetene falt faktisk fra 2 040 i 2016 til 1 108 i 2023, i stor grad fordi flere måkearter gikk kraftig tilbake.
Ternene viste en av de tydeligste endringene. Det samlede antallet falt fra 355 individer i 1991 til bare 17 i 2016, før det steg til 60 i 2023. Dette var den største observerte økningen blant artsgruppene mellom 2016 og 2023, men variasjonen mellom de ti lokalitetene var stor nok til at analysen ikke viste en statistisk tydelig økning i ternetallet for denne perioden. Både makrellterne og rødnebbterne inngikk i de sammenslåtte ternetallene.
Minkuttaket kan ha bidratt
Mink tar fugler, unger og egg, og bakkehekkende kystfugler er særlig utsatt. Forfatterne mener derfor at det koordinerte uttaksprogrammet kan ha bidratt til økningen i lokalt fuglemangfold og framgangen som ble registrert hos ternene.
De understreker samtidig at studien ikke kan tilskrive de observerte endringene minkuttaket alene. Studien sammenlignet utviklingen over tid og hadde ikke et kontrollområde uten tiltak, og fangstinnsatsen ble ikke registrert systematisk nok til å beregne standardisert fangsteffektivitet eller vise at de overvåkede lokalitetene var minkfrie. Vær, mattilgang, trekkforhold og andre økologiske drivere kan også ha påvirket fugletellingene. Forskerne etterlyser derfor fortsatt overvåking, standardisert rapportering av kontrollinnsatsen og målrettet forvaltning for å avklare langtidseffektene.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



